Søndagstanker — Søndag 9. september 2018
16. søndag i treenighetstiden
En nylig utført undersøkelse viser at mange norske ungdommer skjuler sin kristne tro fordi de opplever ubehag i møte med andre ungdommer. Det kan være ille nok. Men i forhold til de mange tusen kristne som hvert år blir drept for sin kristne tros skyld, er vårt ubehag lett å bære. Forfølgelsen av kristne er dessverre både en historisk og nåtidig global realitet.
Tekst: 1. Peters brev 4, 12-19
Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet. Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere. La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker. Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet.
For nå er tiden kommet da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds hus. Men kommer dommen over oss først, hvordan går det da til slutt med dem som er ulydige mot Guds evangelium? Og er det vanskelig for den rettferdige å bli frelst, hvordan skal det da gå den ugudelige og synderen? Derfor skal de som lider etter Guds vilje, overgi sin sjel til den trofaste Skaperen og gjøre det gode.
Årsakene til at kristne blir forfulgt er mange. I noen land blir kristentro sett på som en «vestlig tro» og dermed blir kristne stemplet og behandlet som «vestlige spioner». I Nord-Korea er kristen tro forbudt, og i Kina slår myndighetene ned på kirken med jernhånd, særlig den uoffisielle kirken. Dette er godt dokumentert og mer informasjon finner du bl.a. på www.stefanus.no.
Men hvorfor blir kristne forfulgt? Hvorfor måtte både Jesus og Peter forberede sine venner på at de ville bli forfulgt?
De første kristne hadde Jesu egen lidelse ferskt i minnet. Når Jesus selv blir drept, så kan ikke hans etterfølgere forvente å slippe unna. Derfor sier skriften at de ikke skal bli forundret. Snarere tvert i mot – de skal glede seg over å få del i Kristi lidelser. Men lidelse på grunn av sin religiøse tro er ikke noe man aksepterer i dag. All verdens land har undertegnet traktater om menneskerettigheter, om toleranse og aksept for andre menneskers verdier, holdninger og tro. Men til tross for det blir kristne forfulgt.
Vi som lever i frihet, må ikke glemme den lidende kirke. Det er mye vi kan gjøre. Vi kan be, vi kan skape oppmerksomhet og politisk fokus mot urett og overgrep, vi kan gi penger, vi kan reise til lidende trossøsken for å vise vår støtte. Mulighetene er mange.
Så til sist. Dagens tekst oppfordrer oss sterkt til å leve etter lov og orden. Vi må etterleve samfunnets «normale» lover og ikke bli innblandet i tyveri, drap, ugjerninger eller for å blande oss i andres saker. Evangelisk frihet er ikke frihet i alle ting. Vi blir kalt til å være rettferdige og lovlydige. Slik kan vi være med på å skape gode samfunn. Men hva hvis landets lover diskriminerer religiøs frihet? Da må vi som kristne kjempe for vår, og andres rett, til å praktisere sin tro i frihet. Slik skaper vi toleranse for alles rett til trosfrihet.