Månedlige arkiver: mai 2021

Et overbevisende møte

Søndagstanker — Søndag 30. mai 2021
Treenighetssøndag

Dagens tekst er lang og innholdsrik. Den er vel verdt å dykke inn i. Møtet mellom Saulus og Jesus forandret din og min historie. Saulus skifter navn til Paulus, sitt romerske navn, og begynner sin forkynnergjerning rundt om i den antikke verden. Forfølgeren ble evangelist.

Tekst: Apostlenes gjerninger 9, 1-19

Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten og ba om brev til synagogene i Damaskus for å kunne finne dem som hørte til Veien, både menn og kvinner, og føre dem i lenker til Jerusalem. Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen. Saulus reiste seg og åpnet øynene, men han kunne ikke se. Så de tok ham i hånden og leide ham inn til Damaskus. I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.    

I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. I et syn sa Herren til ham: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.» Og Herren sa: «Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter Saulus fra Tarsos. For se, han ber. Og han har hatt et syn og sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene på ham, så han får synet igjen.» Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen og alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. Og nå er han her med fullmakt fra overprestene for å legge i lenker alle som påkaller ditt navn.» Men Herren sa til ham: «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk. Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.» Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, min bror! Herren selv, Jesus som viste seg for deg på veien hit, han har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.» Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han sto opp og ble døpt. Så spiste han og kom til krefter.        

Han ble noen dager hos disiplene i Damaskus.

Saulus opplevde et personlig jordskjelv. Han trodde han gjorde Guds gjerning ved å forfølge dem som trodde på Jesus. Nå ble han selv møtt av Jesus og han forstår at han har motarbeidet og forfulgt Gud. Derfor bruker jeg ordene personlig jordskjelv. Han måtte orientere seg helt på nytt. Det gikk hardt inn på han. Han verken spiste eller drakk på tre dager – hvordan skulle han makte det…

Gud hadde en plan med Saulus. Han var en høyt utdannet mann, en romersk borger, han kjente skriftene, profetene og profetiene om Messias.

Nå falt brikkene på plass og med ny kunnskap og iver begynte han å fortelle om Jesus. Ingen kunne stå seg mot han når han overbeviste ut ifra Skriftene, at Jesus var Messias.
Så opplever han selv å bli truet, slik han selv truet de som tilhørte Veien. Planene om å drepe han ble lagt, og han må rømme Damaskus, smuglet ut over bymuren. Fra nå av ble hans liv et kappløp mot forfølgelse, vold og trusler, men også et liv som bar rik frukt. Til slutt blir han henrettet i Roma. Han etterlot seg en arv som vil stå til evig tid.

Også i dag møter mennesker Jesus på samme måte som Saulus. De får se Jesus. Disse møtene skjer oftere enn vi tror. Nylig fortalte en ungdom fra Løken, hvor jeg er prest, om et slikt møte. Disse møtene styrker den troende, og gir de en visshet om at de hører Kristus til.

Hvordan er det med deg? Trenger du et møte med Jesus. Jeg kan ikke love deg det, men Jesus sier: «Be, så skal du få, let, så skal du finne, bank på og det skal åpnes opp for deg.» Ha tillit til hans egne ord. Snakk med Jesus. Be ham møte deg på en måte som du trenger til visshet, tro og tjeneste.

Gud, du er rik, din godhet er stor!

Søndagstanker — Søndag 9. mai 2021
6. søndag i påsketiden

Når mine barn ber om hjelp prøver jeg, så langt som det er mulig, å hjelpe. Når de leter etter svar, prøver jeg å lete sammen med dem, og når de banker på min dør ønsker jeg dem velkommen. Vi vil så gjerne gjøre mot dem som vi ønsker at de skal gjøre mot oss. Kjenner du deg igjen?

Tekst: Evangeliet etter Matteus 7, 7-12

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.    

Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

Denne søndagen kalles også bønnens dag. I teksten, som vi finner i Bergprekenen, kaller Jesus oss til bønn med ord som nærmest tvinger oss til bønn. Løftene er så sterke at det ville være rart å ikke benytte anledningen. Jesus kaller til bønn fordi bønn gjør en forskjell.

Hva skjer når du ber? Du åpner deg opp for Guds svar. En ting er deg, dine ord og dine ønsker. Man skulle så gjerne fått alt man ber om, men slik vet vi alle at det ikke fungerer. Gud er ingen maskin som man kan putte en krone på å få ut en ønsket gjenstand eller svar. Gud er suveren til å svare slik Gud vil svare. Løftet er at Gud vil svare. Det er ikke lite!

De som tror på Bibelens Gud, tror på en Gud som forplikter seg. Det er enestående og unikt. Når Gud forplikter seg, er det ut ifra sin kjærlighet. Gud er i sitt vesen ikke i stand til å legge oss for hat eller møte oss med tomme løfter. Tvert imot. Gud elsker og møter oss med forpliktelse og løfter. Det er enestående rikt.

I den kjente salmen «Gud, du er rik, din godhet er stor!» synger vi:
«Vi er ditt verk! Du eier oss, Gud,
med alle de goder vi har.
Du byr oss forvalte dem etter de bud
du gav oss, vår Skaper og Far.»

Vi er skapt av Gud til å tjene vår neste, ikke for å tjene oss selv. Derfor lover Gud å lytte når vi ber, at vi skal finne når vi leter, at dører skal lukkes opp. Vi forvalter en verden, og vi er ikke overlatt til oss selv i den oppgaven.
La oss be med stor frimodighet!