Søndagstanker — Søndag 18. april 2021
3. søndag i påsketiden

Her om dagen møtte jeg en kar som jobbet på nabotomta. Hei, Bjørn, utbrøt han med en gang jeg kom. Jeg stusset. Kjente han meg? Jovisst, det viste seg at jeg hadde konfirmert sønn hans for en del år tilbake. Det er godt å bli gjenkjent med navn.

Tekst: Evangeliet etter Johannes 10, 1-10

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.» Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.    

Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.

I dagens tekst bruker Jesus billedbruk fra landbruk og sauehold. Til tross for at dette var kjente ord og bilder, forstår ikke vennene hva han mener. En forklaring må til: Jesus er porten vi går gjennom. Han er inngangen til liv og overflod. Amen!

Men det som grep meg med dagens tekst er at Jesus kaller oss ved navn – og vi kan kjenne igjen hans stemme. Noen har det med å huske navn. Jeg må innrømme at jeg ikke er så flink på det. Men jeg prøver, for det er en stor forskjell å bli tiltalt med sitt eget navn. Det vet alle som selger noe. Å huske kundens navn kan bety et vellykket salg.
Jesus er både gjeteren og porten. Han kaller, går foran og vi følger etter, for vi kjenner stemmen hans. Tanken er svimlende. Universets Herre kjenner meg ved navn! Meg, en av milliarder av mennesker som har gått på vår klode, kjennes av Herren.

Å bli kalt sau i en lignelse, kan man jo bli fornærmet av. Men bildet er fint, det. Alle sauer ser like ut i mine øyne. En sau er en sau. Det samme kunne jo sies om oss mennesker. Allikevel blir du og jeg identifisert, sett, påkalt ved navn og fulgt ut i livet av ham som er livets Herre.

Det er mange som kaller og som tilbyr sine tjenester. Det er nærliggende å tro at Jesus her peker på den religiøse elite i sin samtid, som i Jesu øyne førte folket vill, slik at de ikke så hvem Jesus var. Selv i beste mening kan det bli helt feil.

Jeg reagerte når det nylig ble foreslått at livssynsnøytrale veiledere skal erstatte livssynsveiledere (prester, humanister, imamer) på campus ved NTNU. Nøytrale livssyn!? Hva er egentlig det? Det finnes ingen nøytrale livssyn og ingen nøytrale veiledere. Hva skal de i så fall bringe på banen av veiledning til studentene? Nøytralitet er løftet opp til å bli et slags mål for hvordan vi skal forholde oss til hverandre. Men nøytralitet er stillstand, et fravær av innhold. Hvem ønsker det?

Da må det være bedre å få høre at det er en som kjenner deg igjen i mylderet av studenter. En som du kan følge gjennom et til tider urolig liv. En som kaller på deg ved ditt navn!