Søndagstanker – 2. april 2021
Langfredag
Langfredag er sørgedag. Langfredag er mørkets dag – hvor mennesket får sin vilje i møte med det hellige. Teksten i dag er hentet fra Lukas. Det er et langt tekstavsnitt, og jeg velger kun å gjengi en liten del av det. Les det gjerne i sammenheng i din egen bibel.
Tekst: Evangeliet etter Lukas 22, 39 – 23,46
Så sa Jesus til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: «Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver. Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som har makten.»
Nå er det mørkets time i den store planen. Det er intriger, svik i form av et kyss, flukt og panikk. Det er konstruerte rettsaker, frykt for det ukjente, religiøs skinnhellighet og drap. I det hele er Langfredag dagen hvor menneskesinnet viser frem sin heslighet. Jesus kaller det «mørkets time». Nå er det mørket som har makten.
Kristus er verdens lys – han og ingen annen, født i vårt mørke, født som en av våre. Når han er nær oss, er vår Far å finne. Ære være Gud! (Norsk Salmebok 101)
De kom om natten. De ville ikke at lyset skulle avsløre deres oppdrag. Med et kyss blir Jesus skilt ut av flokken med menn som var samlet.
Kysset – nært, intimt og varmt, ble til et brennemerke. Tegnet på kjærlighet ble tegnet på svik. I mørket forvrenges det vakre.
Kristus er verdens fred – han og ingen annen. Vi som er hans, må elske våre søsken. Kristus forener all Guds barneskare. Ære være Gud!
Jesu aller nærmeste sviktet. Kunne de bære hans byrder, ville de ofre seg for ham? Frykten ble for stor. Hva kunne de gjøre annet enn å flykte inn i natten og sitt eget mørke.
Kristus er verdens liv – han og ingen annen, ofret for oss, forlatt av sine egne. Frelseren lever med sin Far, den Høye. Ære være Gud!
Rettsakene begynner. Folket begynner å rope. Skrikene gjaller mellom de trange gatene i Jerusalem. «Korsfest, korsfest!» Mengdens krav er vanskelig å ignorere for en politikere i maktrus. I den beste hensikt overgis Jesus til døden. Mørkets rettferdighet.
Gud er vår jubelsang – han og ingen annen. Gud vil vi prise, hellig og treenig. Gud vil vi prise, Gud som er iblant oss. Ære være Gud!
Jesus spikres på et kors. Solens lys blir borte. I tre timer er det mørkt midt på dagen. Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han. Mennesket fikk sin vilje. Mørket vant sin seier. Er mennesket godt? Er Gud fortsatt iblant oss?