Søndagstanker — Søndag 28. mars 2021
Palmesøndag

Det gjør godt å møte rause mennesker som ikke holder tilbake på godhet og velvilje. Slike mennesker skal man samle på som verdifulle skatter. Raushet gjør godt, langt inn i sjela.

Tekst: Evangeliet etter Matteus 26, 6-13

Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

Smålige mennesker, som holder tilbake og som hele tiden tenker på hva de får igjen, er slitsomme å være sammen med. Det er som om kreftene trekkes ut av kroppen på meg i møte med slike. Gleden forsvinner og mitt ønske om å være raus blir mindre. Hvis du kan velge, omgi deg med rause mennesker.

Kvinnen fra dagens tekst visste ikke hva godt hun kunne gjøre for Jesus. Hun helte den kostbare salven over Jesu hode. I parallelteksten i Johannesevangeliet står det at hun helte den over Jesu føtter. Det var en kostbar salve, som kunne selges for tre hundre dagslønner. En enorm sum! En enorm raushet. Jeg tror ikke kvinnen, som ikke nevnes med navn i dagens tekst, gjorde dette for å få noe tilbake av Jesus. Hvis det var Maria, søsteren til Lasarus, hadde hun god grunn til å vise en slik raushet. Jesus hadde jo brakt livet tilbake til Lasarus. Dette var hennes måte å si takk på – uforbeholdent og raust.

Jesu svar til de smålige må ha vakt undring: «Hun salvet meg til min gravferd.»
Det er palmesøndag, og vanligvis feirer vi denne dagen med palmeblader og hosianna-rop. En gledens dag. Men i dag møter vi en tekst hvor kvinnen, uten å vite om det, forberedte Jesus til hans død. Hun, i sin raushet, gjorde en velgjerning mot Menneskesønnen. Lønnen hun fikk var å aldri bli glemt.

Vær raus i møte med mennesker langs din vei. Din raushet glemmes aldri og blir som et smykke mennesker bærer med seg. Hvem vet hva det kan bety for mottakeren? Kanskje gir det mot i møte med det vanskelige, glede i det vonde, eller til og med håp for morgendagen. Kanskje gjør du en velgjerning mot Mesteren selv: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»
Vær raus, kanskje har du Herren på besøk?