Søndagstanker — Søndag 6. desember 2020
Andre søndag i advent.
Klarer du å lese nyhetene uten å bli nedstemt? Det hender at jeg blar over artiklene om klimaødeleggelser, virus, plast i havet og avskoging i Amazonas. Jeg orker ikke alltid å ta det inn over meg. Finnes det håp?
Tekst: Evangeliet etter Lukas 21, 27-36
Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» Han fortalte dem en lignelse:
«Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»
Hva er ditt dypeste håp? Det ligger som en bjelke under alle andre små og store forhåpninger for ditt liv på jorden. Tenk litt på det, mens du leser videre.
Selv har jeg lett for å bli engasjert i det jeg holder på med. Det kan gjøre at jeg blir litt «fartsblind» og kun ser det jeg holder på med som viktig og rett. Men selv det mest intense engasjement går over og jeg kan se tilbake på det med både takknemlighet, litt større perspektiv og visdom. Da ser jeg at det også finnes andre viktige saker å engasjere seg i, som kan gå sammen med det jeg tidligere var engasjert av. Engasjement og håp endres med tid og alder. I dag er barna voksne. Det gir meg og kona mulighet til å sette søkelys på hverandre igjen. Jobben har blitt mindre viktig, helsa er blitt viktigere.
Men under alt dette trenger jeg noe mer. For selv om min helse er god, er verdens helse i krise. Alt brytes ned, mennesket slutter ikke med sin grådighet, krig og terror bryter ut, en dag her, en dag der.
John Lennon synger i sin sang «Imagine» at hvis vi bare sluttet å tro på Gud så ville alt bli bra. Hvis vi alle kunne leve for i dag og slippe båndet til våre eiendeler, så ville jorden og vårt fellesskap bli et himmelrik. Selv om jeg virkelig holder av John Lennon, så er dette en tåpelig og naiv tekst. Historien har vist at selv uten tro opptrer mennesker like destruktivt og ondt. For ikke å snakke om vår trang til å eie og holde fast på hva vi har, koste hva det koste vil! Hvilket håp har egentlig ateisten?
Hva kan gi håp? Har du klart å finne ditt innerste, dypeste håp? Fra jeg var ganske ung, bare 16 år, har jeg hatt et håp for fremtiden. Ikke bare for meg, men for hele verden. Det håpet heter Jesus Kristus.
Det er ingen flukt fra virkelighetens verden å ha et håp i Kristus. Jeg er fortsatt engasjert i miljø, i mitt lokale idrettslag, min familie og min jobb. Men jeg vet at Gud er historiens Herre. En dag skal alt som lider bli satt fri, alt skal endres til det beste. Jesus sier om seg selv at han er begynnelsen og slutten – Alfa og Omega. Jeg virrer ikke målløst og hensiktsløst gjennom universet. Mitt liv har en hensikt og det ligger i Guds hender. Engang skal jeg få se det klart. Det er håp for fremtiden!