Er forfølgelse en naturlig følge av det å tro på Jesus?

Søndagstanker — Søndag 8. november 2020
23. søndag i treenighetstiden

Denne søndagen har fått navnet «De forfulgtes søndag». Dagens tekst handler om lønnen den får som forlater alt for å følge Jesus. Forfølgelse blir nevnt som en av «lønnsgodene». Litt av et gode!

Tekst: Evangeliet etter Markus 10, 28-31

Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»

Jeg har sett noe av forfølgelsens stygge ansikt. Det er ikke noe å ettertrakte eller romantisere. At vi kan få slengt noen ukvemsord etter oss, eller at misjonerende ateister kaster ut dårlige påstander, det kan vi både tåle og motsi. Men organisert og strukturert forfølgelse er noe helt annet. Jeg har møtt barn som ikke får gå på skole fordi foreldrene er kristne. Jeg har møtt prester som er mishandlet, fengslet og kastet på gata fordi de ikke vil samarbeide med ateistiske myndigheter. Jeg har sett nedbrente kirker og frykten for nye angrep i troendes ansikter. Gud bevare oss mot forfølgelse!

Men Jesus forbereder sine etterfølgere på at de vil møte motstand, ja til og med forfølgelse. Den advarselen har gitt styrke til alle som har opplevd nettopp det. Kirkens historie er blodrød av martyrenes blod. Forfølgelsen har gått i bølger, men har alltid vært der. I vår tid er det ateistiske og kommunistiske regimer som står bak den verste forfølgelsen, tett fulgt av systematisk undertrykkelse av kristne i muslimskdominerte områder. Dette er dokumentert hinsides enhver tvil.

Årsaken til forfølgelse er mangesidig. Man skal være varsom med å demonisere forfølgelsen, selv om den har et djevelsk ansikt. Det er stor forskjell på en far som i sin kulturelle uvitenhet kaster ut sin nyomvendte sønn og en stat som systematisk nedgraderer kristne til annenrangs borgere. Men for den det rammer er det forferdelig vondt.

Jeg har et kors på mitt skrivebord. Det er laget av plastikkperler, nylonsene og piperensere. Det kjøpte jeg av ei ung kristen jente som bodde i et tilfluktshus i et land i Midtøsten. Hun var voldtatt av en muslimsk ekstremist og familien ville hun skulle gifte seg med voldtektsmannen for å redde familiens ære. Da måtte hun bli muslim. Hun flyktet, og levde i skjul i kirkens skjulte nettverk da jeg møtte henne. Hun levde av å lage slike kors.

Din og min oppgave er å be for alle som blir forfulgt og kjempe for deres rett til å tro og leve fritt. Vi er den familien som Jesus lover sine etterfølgere. Vi er de forfulgtes brødre, søstre, fedre og mødre. Vi skal gi de åkrer, slik at de kan få et levebrød, vi skal gi de hus og tak over hodet. Hvis det du kan prioritere dette inn i din givertjeneste, så er det en konkret oppfyllelse av Jesu løfte til de som har forlatt alt for Jesu skyld.