Månedlige arkiver: november 2020

Nok et nådens år!

Søndagstanker — Søndag 29. november 2020
Første søndag i advent

Vi begynner et nytt år i kirken. En ny start og en ny mulighet til å dele de gode nyheter om Jesus Kristus. Det er ennå tid – det er ennå håp å finne!

Tekst: Evangeliet etter Lukas 4, 16-22a

Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: 

Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren. 

Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham.  Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.»  Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn.

Da Jesus leser disse ordene lar han samtidig ordene få virkning. Ingen prest i hele verden vil noensinne kunne gjøre det samme. Som prester repeterer og minner vi hverandre om de ord Jesus sa og de handlinger han gjorde. Når Jesus begynner sin preken konstaterer han at Ordet nå er gått i oppfyllelse. Nå er nådens år begynt! Og det året har ennå ikke møtt sin slutt.

Det er ennå nåde å finne, det er fortsatt godt nytt til de fattige – det er frihet for fanger, helse for de syke, frihet for de undertrykte.

Det ropes ut til oss alle!
Men, jeg er verken fattig, syk, undertrykt eller i fengsel, sier du kanskje. Allikevel er du inkludert. I møte med Gud er vi alle fattige. Vi er alle underlagt skaperverkets nedbrytende krefter. Vi er alle fanget i vår egen forestillingsverden, og vi er alle underlagt dødens og syndens lov.

Vi kalles til tro. Fremtidens landskap har endret seg. Vi lever livet under nådens flagg! I ly av det flagget er det håp å hente. Vi sier at så lenge det er liv er det håp. Det er like sant å si at så lenge det er håp er det liv. For håpet, troen, gir liv.

Bruk det nye kirkeåret til å finne håpet. Et nytt kirkeår er ingen repetisjon av det gamle. Det nye året er godt budskap for oss som lengter etter rettferdighet, for oss som sørger, for oss som er fattige i oss selv. Under nådens flagg kan vi finne vårt håp og vår frihet.

Hva med dommen?

Søndagstanker — Søndag 22. november 2020
Domssøndagen/Kristi Kongedag

Hørte akkurat på radioen at det er store forsinkelser i rettssystemet grunnet korona. Mange tiltalte venter på sin dom, og det skaper store problemer. De kommer ikke videre i livet, når dommen uteblir.

Tekst: Evangeliet etter Matteus 25, 31-46

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.    

Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’    

Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Det er helt nødvendig å få en rettferdig og korrekt dom for å komme videre i livet. Det er like nødvendig for de som er påført skade eller urett at den tiltalte blir dømt, slik at også de kan gå videre i livet. Inntil dommen faller står alt på vent.

Denne søndagen er det siste søndag i kirkeåret. Snart er det advent og jul og festen begynner. Men før festen, kommer altså dommen. Dommen er nødvendig for at vi skal kunne gi oss hen til gleden.

Den endelige dom, når Herren kommer tilbake i sin kongeprakt, ligger foran oss. Alle skal bøye kne for Herren og få sin dom. Men i dag kan vi felle dom over oss selv, i lys av Bibelens tekster, og forberede oss til det som kommer.

I dagens tekst blir våre gjerninger grunnlaget for vår dom. Hvordan har vi møtt de fattige, de svake, de som trenger vår hjelp. Da nytter det ikke å vise til troen alene. Troen er handlingenes springbrett. Det er når vi tar sats i tro, at det fødes gode gjerninger. De som blir erklært for rettferdige, har ikke engang lagt merke til sine gode gjerninger. De har levd i tro og utøvd tro til beste for sin neste.

Denne dobbeltheten, troen og de gode gjerninger, er våre domspremisser. En tro uten gjerninger er en død tro, skriver Jakob, og fortsetter: «Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte?»

Troen på Gud tvinger oss til medansvar. Hvert menneske vi møter har samme verdi som oss. Derfor kan vi ikke si at det ikke angår oss når vi møter mennesker i nød. Vi vil selv bli møtt med barmhjertighet når vi trenger det. Når Jesus ble spurt om det største budet, svarte han: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ Det andre er dette: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.
Det ene budet glir over i det andre, de kan ikke skilles fra hverandre.

Frykt ikke dommen. Jesus er den rettferdige dommer. Legg ditt liv og din fremtid over til ham. Da vil tro og gjerning vokse naturlig frem. Da kan livet gå videre og vi kan gjøre oss klar til festen som kommer.

Er forfølgelse en naturlig følge av det å tro på Jesus?

Søndagstanker — Søndag 8. november 2020
23. søndag i treenighetstiden

Denne søndagen har fått navnet «De forfulgtes søndag». Dagens tekst handler om lønnen den får som forlater alt for å følge Jesus. Forfølgelse blir nevnt som en av «lønnsgodene». Litt av et gode!

Tekst: Evangeliet etter Markus 10, 28-31

Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»

Jeg har sett noe av forfølgelsens stygge ansikt. Det er ikke noe å ettertrakte eller romantisere. At vi kan få slengt noen ukvemsord etter oss, eller at misjonerende ateister kaster ut dårlige påstander, det kan vi både tåle og motsi. Men organisert og strukturert forfølgelse er noe helt annet. Jeg har møtt barn som ikke får gå på skole fordi foreldrene er kristne. Jeg har møtt prester som er mishandlet, fengslet og kastet på gata fordi de ikke vil samarbeide med ateistiske myndigheter. Jeg har sett nedbrente kirker og frykten for nye angrep i troendes ansikter. Gud bevare oss mot forfølgelse!

Men Jesus forbereder sine etterfølgere på at de vil møte motstand, ja til og med forfølgelse. Den advarselen har gitt styrke til alle som har opplevd nettopp det. Kirkens historie er blodrød av martyrenes blod. Forfølgelsen har gått i bølger, men har alltid vært der. I vår tid er det ateistiske og kommunistiske regimer som står bak den verste forfølgelsen, tett fulgt av systematisk undertrykkelse av kristne i muslimskdominerte områder. Dette er dokumentert hinsides enhver tvil.

Årsaken til forfølgelse er mangesidig. Man skal være varsom med å demonisere forfølgelsen, selv om den har et djevelsk ansikt. Det er stor forskjell på en far som i sin kulturelle uvitenhet kaster ut sin nyomvendte sønn og en stat som systematisk nedgraderer kristne til annenrangs borgere. Men for den det rammer er det forferdelig vondt.

Jeg har et kors på mitt skrivebord. Det er laget av plastikkperler, nylonsene og piperensere. Det kjøpte jeg av ei ung kristen jente som bodde i et tilfluktshus i et land i Midtøsten. Hun var voldtatt av en muslimsk ekstremist og familien ville hun skulle gifte seg med voldtektsmannen for å redde familiens ære. Da måtte hun bli muslim. Hun flyktet, og levde i skjul i kirkens skjulte nettverk da jeg møtte henne. Hun levde av å lage slike kors.

Din og min oppgave er å be for alle som blir forfulgt og kjempe for deres rett til å tro og leve fritt. Vi er den familien som Jesus lover sine etterfølgere. Vi er de forfulgtes brødre, søstre, fedre og mødre. Vi skal gi de åkrer, slik at de kan få et levebrød, vi skal gi de hus og tak over hodet. Hvis det du kan prioritere dette inn i din givertjeneste, så er det en konkret oppfyllelse av Jesu løfte til de som har forlatt alt for Jesu skyld.