Søndagstanker — Søndag 1. november 2020
Allehelgensdag
Søndag er det Allehelgensdag. Vi går inn i en helg hvor religiøse begrep og symbolikk blandes sammen i livssynsmikseren. Barn ringer på dørene utkledd i skremmende masker. Samtidig skinner det et varmt lysskjær over kirkegårder og gravplasser til minne om de døde. En salig røre!
Hva er Allehelgensdag? «Det er en slags kristen variant av Halloween», forklarte programlederen på NRK P1, fredag morgen. Jeg holdt på å dette av kjøkkenstolen. Men til alt hell klarte jeg å holde meg fast, og utbrøt indignert til min kone: Hørte du det!?
«Ja, vi må kanskje kjøpe noe smågodt», sa kona, «til unga som ringer på!»
Så klarte jeg å besinne meg, godt hjulpet av en rykende, varm kopp te. Men, tenkte jeg, er det virkelig sånn at godt opplyste folk, som journalister i NRK, ikke vet hva Halloween og Allehelgensdag er?
Det er kort vei fra å kunne noe og det å være en snobb, som indignert ser ned på folk som «burde vite bedre». Kona min, har en egen evne til å rive meg ned fra kunnskapens tårn. Så nå sitter jeg her og grunner på hvordan jeg skal lage en preken til søndag som både ivaretar og løfter opp Jesu ord til oss om saligheten slik at Allehelgensdag skal få lyse klart.
Tekst: Evangeliet etter Matteus 5, 1-12
Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem:
«Salige er de som er fattige i ånden,
for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke,
for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige,
for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet,
for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
-Jeg ble helt salig, sier vi gjerne når noe overraskende og fint inntreffer. Å være salig er å være i en tilstand av lykkerus – en følelse. Og opp gjennom årtusenene har den salige flokk blitt forstått som de døde, som nå står foran Guds trone i sine hvite klær. De døde – de som har gått foran.
Når Jesus underviser sine etterfølgere er de verken døde eller i lykkerus. De sitter der, slitne og kanskje sultne, og blir erklært for salige. Saligprisningene er undervisning til deg som følger etter Jesus. Du som i din etterfølgelse både deler ut og lengter etter den fred, trøst, ydmykhet og barmhjertighet du har møtt og fått av Jesus. Guds rike hører deg til.
Vi er salige når vi vandrer sammen med Jesus. Og det er en vandring som går gjennom liv og død. Derfor er også de døde salige, som har vandret ferdig her på jorden. Saligheten setter sitt preg på også over dødens grensegate. Derfor minnes vi våre døde på Allehelgensdag. De er gravlagt under korsets tegn i påvente av oppstandelsens morgen. Deres salighet er like reell som vår, men deres vandring er avsluttet. Vi minnes, lærer av dem og holder håpet oppe om salighetens endelige glede og fryd.
All Hallows Eve – De helliges kveld – er den gamle, engelske betegnelsen på Allehelgensdag. Da mintes og minnes man de hellige – de som gikk foran.
Hvordan det har blitt til en «skrekkaften», får vi tilskrive Disney, amerikanske populærkultur, religionsblanding, vestlig sekularitet og kommersialitet. Men at Allehelgensdag og Halloween kommer fra samme sted, er det ingen tvil om. Så ja, man kan gi programlederen delvis rett – Allehelgensdag er den kristne opprinnelsen til det som i dag kalles Halloween.
Forresten – selvsagt skal vi kjøpe litt smågodt til unga som ringer på. Jeg elsker å møte og snakke med barn. Mange av dem kjenner jeg fra før, noen kommer for første gang, godt støttet av en mor eller far som står bak dørbladet. Deres tradisjoner får møte mine, og så får vi tro at saligheta hefter ved oss alle.
God Allehelgensdag!