Søndagstanker — Søndag 11. oktober 2020
19.søndag i treenighetstiden
Nye tider krever nye lover. Da Norge ble selvstendig måtte en ny grunnlov til. Jesus innfører en ny tid – Guds rike er kommet til oss. Og med det presenterte han en radikal lov hvor det helt grunnleggende er viljen til forsoning.
Tekst: Evangeliet etter Matteus 5, 20-26
Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket. Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘ Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.
Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din! Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
Liker du å forholde deg til regler? Jeg kjenner flere som er opptatt av å følge regler, og på den måten skape en sikkerhet rundt seg selv. Der tas det ingen sjanser når det gjelder smittevern. Slik skal det være, sies det, med slik ettertrykk at håndspriten skvetter. Nei, der er det ingen smidighet å spore.
I livets og troens store spørsmål kan man også være regelstyrt. En muslim har ingen mulighet til å vite om Gud åpner opp himmelriket for han eller henne. Eneste mulighet er leve livet etter reglene. Da vil kanskje Gud vise nåde.
På Jesu tid regnet de fromme fariseere og skriftlærde med at de hadde Gud på sin side så lenge de levde etter reglene. Det var bare om å gjøre å følge budene, og for sikkerhets skyld så laget man noen ekstra regler for å være på den sikre siden.
Jesus bryter tvert med dette. Det er ikke nok å holde budene, den rettferdigheten holder ikke. Så skjerper han kravene til det urimelige – det er nok å bli sint på en annen, så skal du for domstolen.
Men da kan jo ingen bli rettferdig i Guds øyne ved å følge regler! Nettopp! Det er akkurat det som er poenget. Du kan følge så mange regler du vil. Det hjelper deg ingenting. Det som hjelper er viljen til forsoning – å gjøre det du kan for å skvære opp med folk. Gå ikke gjennom livet og bær på gammelt nag og sur bitterhet. Be om unnskyldning, ta imot en unnskyldning, gjør opp med vrange naboer, arvinger og kollegaer. Snakk i stedet for å anklage, gjør godt i stedet for å snakke bak ryggen på hverandre. Du kan ikke tilfredsstille Gud ved å leve rett, men ved å vise vilje til oppgjør, forsoning og tilgivelse, går du i Guds fotspor.
Ingen elsker en viktigper som alltid har rett. Det er lettere å elske en som gjør feil, men som også er villig til å innrømme det og prøve på nytt.