Søndagstanker — Søndag 16. august 2020
11. søndag i treenighetstiden

Å, så vanskelig det kan være å ha barn! Du elsker ditt barn av hele ditt hjerte, allikevel lytter han ikke til deg, men gjør akkurat det du advarer mot. Å, som du lengter etter å bli hørt! Hvor mye hadde han ikke blitt spart for!

Dagens tekst er vond å lese. Selv etter tusenvis av år smaker jeg den grenseløse fortvilelsen i Jesu ord. Dag etter dag, gang etter gang hadde han kalt, tryglet og invitert folket til det gode liv. Men de ville ikke. Han kjempet mot hykleri og vranghet på tempelplassen, satte menneskers selvrettferdighet til veggs og pekte på Guds rettferdighet. Han gav folket et glimt av himmelen gjennom sine helbredelser. Men de ville ikke høre, de ville ikke se!

Vi hører Guds kall til Israel opp gjennom historien gjenta seg. Nå er tiden kommet da innbydelsen gis til andre. Fristen er utløpt!

Tekst: Evangeliet etter Matteus 23, 37-39

Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier:         
 ‘ Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’»

Jesus kaller templet for «huset deres». Det er ikke lenger Guds hus, ikke lenger møtestedet hvor Gud og mennesker møtes. Det funksjon var opphevet. 40 år etter lå tempelet i ruiner. I år 70 rev romerske styrker det ned, sten for sten. Byen ble lagt øde og det jødiske folket ble spredt over hele den kjente verden.

Møtestedet mellom Gud og mennesker er nå der hvor de troende samles i Jesu navn. Offertjenesten er avsluttet. Jesu offer er nok. Gud samler nå sitt folk fra alle folkeslag.

Er det ikke håp for det utvalgte folket lenger? Jo, Gud har ikke gitt opp sitt folk. De kalles til tro og tjeneste på lik linje med alle andre folk. Paulus skriver i Romerbrevet kapitel 9-11 om Israels folk og hvordan de en dag vil se Jesus som Messias. En dag vil de si: ‘ Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’ Det er fortsatt håp, men det er ikke lenger knyttet til templet og landet.

Mye kan sies om dette – og mange har sterke meninger om temaet. Men ett er sikkert – evangeliet er for alle, jøder og hedninger. Vi, hedningene, har fått tilgang til frelsen gjennom Jesus Kristus. Han, som lik en hønemor, ville beskytte sine unger under vingene sine – har spredt ut sine vinger til å romme langt flere. Hos ham er det liv, beskyttelse og fred.