Søndagstanker — Søndag 30. august 2020
13. søndag i treenighetstiden

Føler du at overskriften er litt slitsom? Der gjør jeg. Etter mange år med selvhjelpsmetoder og selv-dyrking for å bli den beste utgaven av seg selv, er jeg lei av å høre det. Å hele tiden skulle være på tå-hev for å utnytte sitt fulle potensiale er slitsomt. Hvem orker egentlig det?

Tekst: Evangeliet etter Matteus 25, 14-30

Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.    

Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.   

Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’   

Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’

Teksten i dag handler tilsynelatende om penger og forvaltning av dem. En talent var en enorm sum, tilsvarende seks tusen dagsverk, nesten 17 årsverk for en vanlig dagarbeider på Jesu tid.

Når Jesus brukte slike enorme summer i sin liknelse, lyttet folk. Å ha en talent penger var uoppnåelig. Å få fem, ja, ti var ren fantasi. Men alle liker å høre fortellinger med store summer involvert. Hvem har ikke drømt om og snakket om hva man skulle gjort med en lottogevinst på noen millioner?

De tre tjeneren brukte sine talenter svært forskjellig. To lyktes å øke formuen, den tredje gravde den ned i bakken og lot den ligge urørt. Han fikk en talent og gav tilbake en. Sånn sett en grei deal, men det var det ikke. For talenter skal brukes, ikke graves ned. Verdier skal forvaltes riktig. For når penger settes i omløp skapes det arbeidsplasser, utvikling og muligheter for mange.

Og så skal vi over på noe helt annet enn pengeverdier, nemlig det vi i dag omtaler som talenter. Du og jeg har forskjellige naturgitte begavelser. Disse begavelsene kan vi videreutvikle og blir virkelig gode i. Dette kjenner vi godt fra idrettens verden, hvor Warholm og Ingebrigtsen-gutta, for å nevne noen, har trent opp sine begavelser til et toppnivå i verden. Men også på det intellektuelle, økonomiske og det kunstneriske plan snakker vi om talenter, særskilte begavelser som gjør at noen er i stand til å lage musikk, skrive, tegne, male, forme eller regne ut avanserte matematiske formler. Vi trives best når vi får gjøre det vi er gode på. Noen utvikler sitt talent til det ekstreme, andre slik at det gir glede for seg selv eller sine nærmeste. Å undertrykke eller å ikke få utvikle sitt talent kan oppleves som et tap eller savn.

Og så har vi de talenter, eller nådegaver, som Gud gir. Karismatikk kalles det, og da er vi der hvor teksten i dag knyttes opp mot menighetens tjeneste. Disse gavene er gaver Gud gir slik at menigheten skal fungere best mulig, slik at både den enkelte troende og fellesskapet styrkes. Paulus nevner en rekke nådegaver som tungetale, profetisk gave, forkynnelsens gave og helbredelsens gave.

Nådegaver finnes i alle menigheter, i alle kirkesamfunn. Uten de ville ikke menighetene fungere. Menigheten er et fellesskap hvor vi er avhengig av at hver og en av oss bidrar på en måte som vi føler oss komfortabel i. Her skal vi med frimodighet bruke våre naturlige begavelser i kombinasjon med de gaver Gud gir. Er du god på å lage struktur og systemer er det gull verdt for en stresset og usystematisk prest. Er du musikalsk er det rike muligheter for å bruke nettopp det i en menighet. Har du sosiale evner og lett for å komme i kontakt med folk, står mulighetene i kø.

Gud gir oss gaver hver enkelt av oss kan håndtere, slik som liknelsen forteller. Når de brukes blir det til velsignelse for mange.

Nå er det ingen audition i våre menigheter, hvor den enkelte får presentert seg og sine gaver. Jeg tror Gud gir oss gaver og oppgaver som vi kan utvikle oss i, og som, når vi går inn i dem, kan få den plass de skal ha. Vi kan begynne med å spørre Gud, oss selv, eller noen vi er trygge på: Hva er min gave, hva er det jeg best kan bidra med, hvor er min plass? I våre menigheter burde det være plass til alle som vil tjene Gud og sine medmennesker med sin unikhet.

Da bruker vi vårt fulle potensiale, men ikke på en måte som gjør meg sliten og lei. Tvert imot, da kan jeg bruke de egenskaper jeg har og som Gud har gitt meg, ikke for å berike meg selv, men på å berike fellesskapet i menigheten.
Det er mange som trenger et fellesskap hvor de kan få bidra med seg selv. Lykkelig er den menighet som klarer å åpne sine dører for mangfoldet og livsgleden det gir!