Søndagstanker — Søndag 21. juni 2020
Tredje søndag i treenighetstiden

Det er hyggelig å bli innbudt til fest. Enda hyggeligere er det å innby til fest. Kommer gjestene? Vil de si ja? For hvert ja, gleder jeg meg, og for hvert nei, blir jeg litt trist. Dagens fortelling handler om en vert som virkelig ville holde fest, selv om gjestene uteble.

Tekst: Evangeliet etter Lukas 14, 15-24

En av gjestene sa til Jesus: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.» Men Jesus sa til ham:

«Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’ Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’ Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»

Det siste året har jeg invitert og blitt invitert til fest flere ganger. For nokså nøyaktig ett år siden var jeg invitert til eksamensfest på Teologisk fakultet i Oslo. Jeg visste knapt hvilket ben jeg skulle stå på i ren glede. I september i fjor inviterte jeg og Bjørkelangen menighet til ordinasjonsfest i Bjørkelangen kirke i september. For en dag! Og nå, den 21. juni, inviteres det til innsettelsesfest for meg som sokneprest i Løken og Søndre Høland sokn i Søndre Høland kirke. Så heldig jeg er som ønskes så velkommen inn i kirkens fellesskap! Jeg håper og ønsker at alle får oppleve en slik velkomst ved gå inn i og være en del av kirkens store fellesskap.

Nå man inviterer til fest er gleden over å møte gjestene, å ha noen å dele dagen med, like stor som sin egen glede. Men tenk om de ikke hadde kommet, om de hadde vært så opptatt med sitt eget at de ikke ville dele gleden med meg!

Den gjestfrie verten i dagens tekst ble sint når gjestene ikke ville komme. Han utvidet straks invitasjonen og bordene ble fylt opp av mennesker som normalt ikke ville blitt invitert. Og når det fremdeles gjensto ledige plasser, nødet han forbipasserende inn, slik at festen kunne starte.

I Jesu fortelling forstår vi at verten er Gud selv. Invitasjonen til festen er gjennomgående i Bibelens tekster. Guds gjestebord er overdådig, fylt av «fete, margfulle retter og gammel, klarnet vin». Der er det ikke spart på noe.

Når Gud inviterer til fest, sier man ikke nei. Da er det om å gjøre å prioritere rett. Ansvar for egen eiendom, ja, selv familie må vike når den invitasjonen kommer. Lykkelige oss som er invitert til fest i Guds rike. Jesus sendte ut sine disipler til verdens ende for å invitere til denne festen. Fremdeles står invitasjonen ved lag og fremdeles er tidsfristen for å si ja åpen. Gud gleder seg over hver og en som sier ja. Og den som svarer nei, har ennå sjansen til å tenke seg om – festen har ennå ikke startet.

En liknelse forteller noe sant uten nødvendigvis å gi alle detaljer og svar. Men helt sikkert er det at Gud er raus med invitasjonene. Du og jeg er innbudt til fest!