Søndagstanker — Søndag 14. juni 2020
2. søndag i treenighetstiden

Det finnes mange malerier fra middelalderen hvor himmel og helvete males ut med detaljerte penselstrøk. Himmelrikets gleder øverst og helvetes skrekk nederst. At maleriene hadde en pedagogisk hensikt er åpenbar. Her skulle ingen være i tvil om hvilket valg det enkelte mennesket hadde. Det var himmel eller helvete, livets vann eller ilden som aldri slukket!

Tekst: Evangeliet etter Matteus 3, 11-12

Døperen Johannes sa: «Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»

Døperen Johannes var ingen diplomat. Hans krasse kritikk av stormenn, geistlige og kongelige vakte nok beundring i de brede lag av folket. Endelig en som sto opp for den jevne mann og kvinne! Han sto i en lang tradisjon av profeter som kalte folket til omvendelse. Maktmisbruk og flerguderi fikk sin påtale, og med jevne mellomrom kom det «vekkelser over landet».

I dagens tekst møter vi Johannes om forbereder folket til å møte Mesteren, Messias. Det var like rundt hjørnet – nå var tida til å forberede seg. Folket kom i tusenvis og døpte seg. En av dem var Jesus selv.

Jesus kom med enda større kraft enn Johannes. For vannet som Johannes døpte med, renset nok kroppen, men ikke det indre. Jesus døpte med Den hellige Ånd og ild. Ånden som gir liv, og ilden som fortærer alt. Jesus er både frelser og dommer! Bildet fra landbruket skjønte alle – agnene er verdiløse og brennes opp mens det verdifulle kornet samles og tas vare på.

I dag males helvete på en annen måte. Tørkerammede områder, ekstreme skogbranner, flomstore elver og ekstremvær, jorderosjon og temperaturøkninger, klimaflyktninger, nedsmelting av is, drukning av øysamfunn, plastforurensning av havene, artsmangfold som forsvinner og pandemier som herjer! Enden er nær!

Allikevel lever de fleste av oss som om ingenting har skjedd mens dommen over vårt kollektive overforbruk sakte kommer oss i møte. Gretha Thunberg, den svenske miljøaktivisten, er dagens Johannes, som advarer oss mot konsekvensene av våre handlinger.

Men hvem er miljøfrelseren? Det kommer ingen himmel-sendt miljøfrelser. Kallet til en ansvarlig forvaltning av jorden, har lydt til oss gjennom alle år, helt fra 1. Mosebok ble skrevet frem til i dag. Du og jeg, ja, hvert menneske, må kalles til miljøomvendelse, samtidig som vi må leve med konsekvensene av våre handlinger. Gretha må komme inn i våre kirker og vekke oss opp! Kirken må snakke om miljø og kalle oss alle til innsats. Det er ikke partipolitikk, men livspolitikk. Bibelen forteller om en ny himmel og en ny jord som skal komme. Inntil det skjer, må vi ta vare på den vi har. Der er her vi deler livet.

En dag skal du og jeg kalles til ansvar. Jesus «skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde», som det står i trosbekjennelsen. Tanken er rystende. På lik linje med våre individuelle liv må vi stå til ansvar for vårt misbruk av jorden. Hvem kan da stå oppreist foran Gud?

Det er vårt håp at Jesus er dommeren. Uten han ville det sett håpløst ut. Hans død på korset var dommen som lød over oss alle. Hans død var vår død. Han er dommeren som selv tok dommen. Og med sin oppstandelse vant han livet tilbake. Han er vår livgiver!

Ingen liker å snakke om eller skrive om dommen. Men uten en dom, hvordan skal den lidende få sin rett? Vi har en rettferdig og en nådig dommer. Stol på ham! Stol på Ånden som gir liv!