Søndagstanker 12. april 2020
Påskedag

I dag, påskedag, feirer vi livet. I dag kan vi hilse hverandre med ordene «Jesus er oppstanden». Og vi kan svare, slik våre ortodokse trossøsken gjør: Ja, han er sannelig oppstanden!
I dag feires det over hele verden at graven er tom. Jesus stod opp fra de døde. Døden er beseiret, livet vant.

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 24, 1-9

Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven. Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

Midt i dødens verden, feirer vi livet. Kvinnene som kom til graven så bare død. De ventet ingen oppstandelse. De var nedbøyd, både i hode og i sinn. Med ett forandret deres verden seg.
Tom menn i skinnende klær minner dem om hva Jesus selv hadde sagt:

‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp’.

Da husket de – ord som de ikke hadde ønsket å huske, stod klart for dem. Han hadde sagt det! Kunne det virkelig være sant! Hendelsene videre i Lukasevangeliet forteller om mennesker som gradvis utvikler en tro på at det faktisk hadde skjedd. Peter løp til graven – han undret seg. Emmaus-vandrerne vandret med den oppstandne, men klarte ikke å kjenne ham igjen. Så stod han der- midt blant dem og fremdeles kunne de ikke tro av bare glede. Først når han ber om å få spise kryper troen på det umulig inn i dem. Det enkle forklarer det umulige. Slik er vi gjerne.

Graven er tom — Kristus er oppstanden — han lever i dag!

Troen på den oppstandne er vår skatt! Det er oppstandelsestroen som gir kirken liv! Ikke seremonier, flotte ord og vakker musikk. Det er den oppstandne Kristus som er vår glede og grunnlaget for vår eksistens.

Denne troen gir meg håp, den gir meg glede, den gir meg mening. Jeg er ikke alene, Jesus vandrer meg meg. Vi er mange som synger:

Jesus, Guds sønn,død på et kors,
for alle for oss, lever i dag.
Ja, han er her, ja, han er her.
Herren vår Gud vil vi takke!

Gledelig påske – Kristus er oppstanden!