Underet bæres frem

Søndagstanker — Maria budskapsdag
Søndag 22. mars. 2020

En god venn av meg skal snart bli bestefar. Men han sier selv at han allerede er bestefar. Fra dagen barnet ble unnfanget, ble han bestefar. Det gryende livet er, da er det også et barn. På samme måte ble Maria, Jesu mor, mor til underet i det øyeblikket unnfangelsen skjedde, og bar den usynlige frem.

Tekst: Evangeliet etter Lukas 1, 26-38

Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne:         

  «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.

Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,         
 og du skal gi ham navnet Jesus.             

Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. 

Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.» 

Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»  Engelen svarte: 
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn. 

Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned.  For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Det usynlige underet er like fullt et under. Det ennå usynlige barnet, fullt tilstede i Marias livmor, var et under, unnfanget på en måte som ingen annen har, eller vil komme til å oppleve. Han som allerede var, kom til oss som et menneske, gjennom Maria.

Maria bar frem underet gjennom et ni måneders svangerskap. Gud kom til oss som et barn. Paulus forklarer det slik: «Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. 5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn.» (Gal. 4, 4-5)

I tidens fylde, skriver Paulus. Nå var tiden kommet, og fra den dagen ble alt annerledes. Med Jesu liv og gjerning fikk vi alle en rettighet. Vi fikk retten til å bli Guds barn. Denne retten synliggjør og deler vi gjennom vår kirkes handlinger. Vi døper barna til Kristus, vi møter den usynlige gjennom nattverdens vin og brød og vi deler Ordet hvor den usynlige gir seg selv til oss. Dåpen, nattverden, Ordet er bærere av underet.

Akkurat som Maria, stiller jeg noen ganger meg selv spørsmål om underet er mulig. Kan jeg, som prest, gjennom sakramentene og ordet virkelig gi underet videre? Maria fikk til svar at «ingenting er umulig for Gud». Det svaret gir også meg tillit til at underet kan skje, også gjennom min tvil og følelse av utilstrekkelighet. Den samme tillit kan mottakeren hvile i, at Jesus møter han/henne gjennom ord og sakrament.

Vi feirer Maria budskapsdag i mars, ni måneder før jul. Slik kan vi ta del i Marias forventning og glede over Guds under.

En sluttkommentar til tiden vi lever i:
I disse tider med korona-smitte er gudstjenester og samlinger i kirker og bedehus avlyst. Vi må finne andre måter å styrke troen og fellesskapet på. Gud er ikke i karantene. Derfor er tiden inne for å be og lese i din bibel. Det er vel anvendt tid. Lytt gjerne på andakter og gudstjenester over radio og tv. Ring venner og kjente og del gode ord med hverandre. Slik kan denne merkelige tiden bli til velsignelse for både deg selv og andre.