Den kjempende tro

Søndagstanker — Søndag 8. juni 2020
2. søndag i fastetiden

Det er langt fra alle som har en definert tro. Som ung hadde jeg flere samtaler med min sokneprest Ragnvald Hemstad. Jeg var usikker på flere ledd i trosbekjennelsen og han måtte svare på mange spørsmål. I dag er trosbekjennelsen blitt mitt faste ståsted.

Tekst: Evangeliet etter Matteus 15, 21-28

Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.

Kvinnen som vi i dag møter i teksten kjempet for sin datter. Denne kampen førte hun overalt det var mulig å få hjelp. Straks hun fikk vite at Jesus var i området hennes, nærmest kaster hun seg over ham, og det så iherdig at disiplene blir brydd og ubekvemme. Til slutt overbeviser hun Jesus om å hjelpe og datteren blir frisk.

Hennes kamp for sin datter krysset både etniske, religiøse og sosiale grenser. Hva drev henne til slik frimodighet? Uten tvil kjærlighet til sin datter. Hun elsket sin datter og var villig til å bryte alle regler for å gi henne hjelp.

Hvor langt er du villig til å gå for å få hjelp? For noen år siden kom jeg i snakk med en mann som levde med sterke og invalidiserende smerter. Hvordan kunne jeg hjelpe ham? Jeg inviterte ham til forbønn, og jeg tror jeg gjorde det på en høflig og forsiktig måte. Kunne jeg få lov å be for ham? Svaret var nei. Så langt var han ikke villig til å gå, nei, så desperat var han ikke.

Av og til må vi våge å bryte grenser og be om hjelp, selv fra Gud. «Kom til meg», sier Jesus, «alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.»

Det var en gang en kvinne som nødet Jesus til å hjelpe henne. Hun trodde på andre guder enn ham, hun snakket et annet språk, hun var i konflikt med jødene og bodde utenfor deres område. Allikevel fikk hun hjelp. Jeg tror Gud svarer hver den som vil ha hjelp, uavhengig av ståsted og hvor stor eller liten tro som er involvert. Den kjempende tro vinner frem!