Søndagstanker — Søndag 9. februar 2020
Såmannssøndagen

Vi møttes utenfor kontoret. Anders, bonde og altmuligmann, så glad og forventningsfull ut. Nå var såkornet bestilt, og han så frem til nok en våronn. Jeg må beundre bønder som hvert år modig sår og så lever på naturens nåde. Men ett er sikkert: Hvis man ikke sår, vokser det ingenting.

Tekst: Evangeliet etter Lukas 8, 4-15

Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:     

«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»   

Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal 

se, men ikke se,
og høre, men ikke forstå.

Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

Liknelsen om såkornet er den eneste liknelsen som Jesus forklarer for sine disipler. Det til tross for at de var godt kjent med bondens arbeid. Flere av dem hadde nok hjulpet til hjemme med både våronn og skuronn og hadde kjent på både skuffelse og glede over varierende grøde. Såkornet er Guds ord, sier Jesus i sin forklaring, og så deles menneskene inn i grupper etter hvordan de mottar ordet.

Jeg leser med iver bøkene til Hans Johan Sagrusten fra Verbum forlag. Han har de senere år gitt ut en rekke bøker om Bibelen, dets historie og om hvordan mennesker bruker den verden over. Det er fascinerende lesing. Fra den aller første kristne tid blir Jesu ord spredt vidt omkring. Evangeliene blir skrevet på papyrus og pergament, bokstav for bokstav blir kopiert og spredt ut til en stadig voksende kristen menighet. Fortsatt spres Bibelen i store opplag år etter år. Nå kan du få Bibelens mange forskjellige utgaver på nettet, laste den ned på din smarttelefon eller nettbrett, lese den eller høre den som lydbok. Aldri har Bibelens ord vært så tilgjengelig. Og som en følge av det vokser også den kristne kirke.

For utbredelse og vekst hører sammen. Såkornet spres ut i stadig større områder, og veksten uteblir ikke.

I boken «Rik bibelbruk» skriver Sagrusten om kinesere som tar imot ordet med glede og utholdenhet, så det bærer rik frukt. Millioner av mennesker tar imot ordet med glede. Også mange andre steder blir bibelordet tatt imot med stor glede.

I Norge kan det synes som om Gudsordet vokser opp i tornekratt. Bekymringer, rikdom og nytelse hemmer veksten. Men det er ikke hele bildet. Jeg kom nylig tilbake fra konfirmantleiren Hekta på Lillehammer. Tusenvis av ungdom får høre Guds ord og de blir utfordret til tro og tjeneste. Ordet spres, og veksten vil komme.

Som det står i Jesaiaboken:
For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake ditfør de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire,gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise,slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.