Søndagstanker — Søndag 26. januar 2020
4. søndag i Åpenbaringstiden

Denne setningen ble sagt av mor til Ari Behn etter hans tragiske dødsfall. Først reagerte jeg negativt på denne måten å ordlegge et selvmord på. Men så ser jeg at det er nettopp dette som skjer. Lyset, Jesus Kristus, kommer oss i møte, selv i stummende mørke.

Tekst: Evangeliet etter Lukas 18, 35-43

Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

Vi er i åpenbaringstiden, og denne søndagen blir vi vitne til et under. Jesus åpenbarer seg for oss som helbrederen. Fra de tidligere søndagene i åpenbaringstiden har vi i blitt kjent med kongen Jesus, gudsønnen Jesus, skaperen Jesus. Nå også helbrederen. Eller skal vi kalle ham lysgiveren?

Den blinde mannen, Bartimeus, levde i et mørke. Men selv om synet var borte var de andre sansene skjerpet. Han hørte og forstod raskt at her var muligheten han søkte. Han hadde uten tvil hørt om Jesus fra Nasaret tidligere. En blind mann som tigger langs veikanten får med seg snakket fra de forbipasserende. Jesus var på alles lepper og nå var han på vei til Jerusalem. Noe stort var i vente! Kunne han få til et møte med denne undergjøreren?

Møtet med Jesus gav ham synet igjen. Engang hadde han sett – før sykdom eller ulykke hadde blindet ham. Han visste hva han hadde hatt og lengtet tilbake til lyset. Med nytt syn, kastet han seg inn i lovsangen og fulgte Jesus. Hans blikk var nå fokusert på Jesus.

Tilbake til lysgiveren Jesus. At Jesus kan hjelpe den som er i fysisk mørke har vi nå lest. Kan Jesus også gi lys til den som beveger seg i et stort indre mørke? Kan Jesus gi tilbake håpet og livsmotet til mennesker som er sterkt deprimert?

Vi har flere fortellinger i evangeliene om mennesker som henvender seg til Jesus og får hjelp. Jeg kan ikke si med sikkerhet, men jeg vil tro at den blinde mannen ikke bare var plaget med sin sykdom, men også med sin psykiske helse. Det samme vil jeg tro gjaldt kvinnen fra Fønikia som tryglet om hjelp for sin datter, de spedalske som i tillegg til sin sykdom også mistet kontakten med familien og samfunnet. Hva gjør slikt med det indre mennesket? Det beste eksemplet på et menneske som sliter med sin psykiske helse er kanskje den samaritanske kvinnen. Hun snek seg i skam ut til brønnen i den sterke heten for å ikke bli sett av andre. Hennes indre var i kaos. Hun fikk ny frimodighet og selvtillit etter møtet med Jesus. Hun fikk et nytt fokus.

Det tror jeg kan være til stor hjelp for mennesker med depresjoner og psykisk lidelse. Å ha et fokus på Jesus betyr å ha fokus på en som står utenfor eget liv. Han står der som et fokuspunkt, og kan være en stabil klippe i et sinn som er i ubalanse og uro. «Hold blikket fast på han som er troens opphavsmann og fullender», oppmuntrer forfatteren av hebreerbrevet sine lesere. De kjempet for sin tro. Da hjelper det å ha et fokuspunkt.

Felles for dem alle er at Jesus kom dem i møte. Han møtte mennesker i fysisk, men også psykisk nød. Han er verdens lys, og vi kan absolutt kalle ham vår lysgiver. Jeg har bedt for mennesker med både fysiske som psykiske plager. De går til sin lege og sin psykolog, men troen er en viktig del av deres liv. Troen gir perspektiv og fokus og kan være et lys i et mørkt sinn. Takk til Gud, som kommer oss i møte!