Vi er på vei hjem

Søndagstanker — Søndag 8. desember 2019
2. søndag i advent

Det er allerede 2. søndag i advent. Denne søndagen er det lysmesse i mange av landets kirker, også i Auli, hvor jeg nå arbeider. I lysmessen minner vi hverandre om at Jesus er et lys for verden, og at vi, i hans gjenskinn, kan finne varme, lys og fellesskap.

Tekst: Evangeliet etter Johannes 14, 1-4

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»

Adventstiden er i ferd med å forsvinne. Mange pynter til jul allerede første desember, og dermed presses adventstiden ut. Jeg forstår godt at man gjør det. Jul og advent er to motsatser. Jul er fest mens advent er en tid til ettertanke. Fest er morsommere og lettere å velge. Men uten ettertanken, blir festen litt mindre festlig. Uten savnet og lengselen blir opplevelsen når festen først kommer litt avstumpet.

Så la oss snakke om advent, om ikke annet enn gjennom den korte teksten vi har foran oss i dag. Jesus forteller sine venner at han er på vei et annet sted. Et sted de ikke kunne komme til. De måtte skilles fra hverandre. Adskillelse gjør vondt. Det vet alle som har fulgt en kjær til døden, eller sagt farvel med en venn for å flytte til et annet sted. Jesu ord inn i adskillelsens vonde mørke er å ikke bli overveldet av angst, enten det er savnet etter Jesus, eller savnet etter en venn. Tro på Gud og tro på meg, sier han. En dag skal vi møtes igjen – et annet sted, et godt sted. Gud vil gjøre i stand rom der vi igjen skal møtes etter adskillelsen. Et sted der Gud selv vil være vert.

Advent beskriver savnet, lengselen og adskillelsen. Det er noe vi alle vil oppleve. Advent beskriver også håpet, forventningen og veien ut av det mørke. Advent spenner våre forventninger. Når skal hjelpen komme?