En fattig jomfru satt i lønn

Søndagstanker — Søndag 22. desember 2019
4. søndag i adventstiden

Historien om Maria er spesiell. Denne unge kvinnen skulle bli gudefødersken, som våre ortodokse venner kaller henne. Hennes reaksjon på engelens budskap til henne er lovsang. En lovsang til Gud for at han valgte henne, en fattig tjenestekvinne.

Tekst: Evangeliet etter Lukas 1, 46-55

Da sa Maria:          

 «Min sjel opphøyer Herren,  
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.  
For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.          
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,  
for store ting har han gjort mot meg,          
han, den mektige; hellig er hans navn.  
Fra slekt til slekt varer hans miskunn          
over dem som frykter ham.  
Han gjorde storverk med sin sterke arm;         
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.  
Han støtte herskere ned fra tronen          
og løftet opp de lave.  
Han mettet de sultne med gode gaver,          
men sendte de rike tomhendte fra seg.  
Han tok seg av Israel, sin tjener,          
og husket på sin miskunn  
slik han lovet våre fedre,         
Abraham og hans ætt, til evig tid.»  


Hva vet vi om Maria? Vi vet svært lite om hennes bakgrunn. Det er de bibelske tekster lite opptatt av. Det er fra det øyeblikk Gud velger henne ut at hun trer frem i lyset. Og siden har hun vært i lyset. Det er sant det hun selv sier i sin lovprisning til Gud at; fra nå av skal alle slekter prise meg salig. Hun har fått en enestående stilling i den verdensvide kirke. I vår protestantiske sammenheng er hun nedtonet i forhold til den katolske og ortodokse kirke. Vi tror ikke at hun var evig jomfru eller at hun ble tatt opp i himmelen før sin død. Men vi ærer henne for at hun fødte Jesus inn i verden og var hans hengivne mor, vitne til hans korsfestelse og selv en troende etter hans oppstandelse fra de døde.

Med Marias lovsang ender advent. Lovsangen henger i luften inn mot jul. Snart skal lovsangen lyde på en annen måte. En ung kvinnes lovsang skal erstattes av en himmelsk hærskare av engler som synger til Guds ære. Lovsangens natur er å lovprise Gud. Maria lovsynger ikke seg selv, men Gud. Englene lovsynger ikke barnet, men Gud og Guds kjærlighet til vår verden. Snart kan vi lovsynge Gud som kom til verden.

I travle førjulstider kan det være godt å minnes at jul først og fremst handler om dette. Gud kom til vår verden, for å gi oss et ansikt, et bilde på hvem Gud er. Maten, familiefesten, julestria, gavene, alt dette er av mindre betydning. Når det blir det viktigste er det så lett å bli skuffet når alt ikke blir som vi ønsker eller håpet. Løft frem lovsangen – Gud er kommer til vår jord for å gi håp til oss alle. Da er det ikke så nøye om juleribba ikke ble så sprø som du håpet eller om du blir sittende alene i festvrimmelen. Fest er det uansett!