Søndagstanker — Søndag 15. desember 2019
3. søndag i adventstiden

Kan det være sant? Er Jesus virkelig Guds sønn? Eller var han kun et menneske som historien har gjort til noe mer enn han var? For vi trenger jo noe å tro på, noe som gjør livet større.

Tekst: Evangeliet etter Matteus 11, 2-11

I fengselet fikk Johannes høre om alt Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: 

             Blinde ser, og lamme går,
           spedalske renses, og døve hører,
           døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.» 

Da de gikk, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i fine klær, bor i kongenes slott. Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! Det er om ham det står skrevet:

           Se, jeg sender min budbærer foran deg,
           han skal rydde veien for deg. 

Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.

Det er mange som forsøker å redusere Jesus. Noen forsøker til og med å si at han aldri har eksistert. Men til det er de historiske bevis for sterke. Det er ingen tvil om at han har eksistert. Noe helt annet er å si med sikkerhet at han er mer enn et menneske.

Hvordan kan vi tro at Jesus var Guds sønn, Gud selv som gjestet jorden? Det er dette som er grunnlaget for dagens tekst. Johannes, som var i slekt med Jesus og som hadde døpt ham til tjeneste, hadde begynt å tvile på dette. Hele hans liv var basert på at Jesus var Messias, men tiden i fengsel hadde brutt ham ned. Lidelse kan tære på tro. Men i stedet for å gi tvilen næring, går han til aksjon og spør rett ut: Er du den som skal komme? I det spørsmålet ligger det underforstått – Er du Guds sønn, kan jeg stole på deg?

Alle som tror vil før eller senere stille det samme spørsmålet. Noe annet ville være nærmest merkelig. Det er jo et eksistensielt spørsmål som berører hele livet. Når jeg selv er i tvil, gjør det meg godt å høre hva andre har opplevd i møte med Jesus. Andres vitnesbyrd er det vanskelig å stille kritiske spørsmål ved. For deres fortelling er sann for dem, og jeg har ingen rett til å kritisere den. Og når de kan fortelle om et livsforvandlende møte med Jesus blir min egen tro styrket. Da finner jeg tilbake til roen og troen.

En annen ting som styrker meg er å lytte til fortellingen om Jesus i evangeliene. Den forteller meg om en mann som gjorde godt. Han møtte andre mennesker med respekt og kjærlighet og han var tydelig på at han selv var mer enn et vanlig menneske. Det viste han ved hva han gjorde. Og det er det svaret Johannes fikk: «Se hva jeg gjør!»

Det var lett å se. Langs Jesu reiseruter stod vitnene, som fortalte om helbredelser og nytt liv. Kan vi bruke det samme svaret i dag? Både ja og nei. Jesus er ikke her på samme måte. Det nytter ikke å fotfølge ham for å få oppmuntring i tvil og tro. Men det er mulig å se hva Jesus gjør gjennom mennesker. Også i dag får blinde synet tilbake, lamme får hjelp, spedalske renses og døve hører gjennom de mange gode tiltak som har sine røtter i Jesu nestekjærlighetsbud. Og evangeliet forkynnes til stadig fler. Guds rike er midt i blant oss. Det kan gi oss ro og tro når tvilen rammer.