Se, jeg gjør alle ting nye

Søndagstanker — Søndag 3. november 2019
Allehelgensdag

Allehelgensdag er en dag med lange tradisjoner. Vi tenner lys på våre kjæres graver og minnes de som var. Dagen har et langt perspektiv – vi ser frem mot den dagen da alt skal gjenskapes. For en dag skal Gud gjøre alle ting nye.

Tekst: Profeten Jesaia 60, 18-22

Ingen skal høre mer om vold i ditt land,          
om herjing og ødeleggelse         
 innenfor dine grenser.          
Du skal kalle murene dine Frelse          
og portene dine Lovsang.     
        

Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen,          
måneskinnet skal ikke lyse for deg,          
men Herren skal være ditt lys for evig,          
din Gud skal være din herlighet.             

Din sol skal ikke mer gå ned,          
din måne skal aldri avta.          
For Herren skal være ditt lys for evig.          
Sørgedagene dine er til ende.
             

I ditt folk skal alle være rettferdige,          
de skal eie landet til evig tid.          
De er et skudd i min hage,          
som hendene mine har laget til min ære.
             

Den minste skal bli til tusen,          
den ringeste til et mektig folkeslag.         
 Jeg er Herren,          
når tiden er inne,          
lar jeg det skje i hast.

Når tiden er inne, skal Herren la dette skje i hast, sier Bibelen. Vi har alle ventet på noe i spenning. En ferie, en bursdag, en samling med gode venner. Ventetiden kan oppleves lang. Timene og dagene telles ned. Så plutselig er den der. Festen kan begynne.

Slik er det også med Herrens dag. Vi ser i forventning frem mot den, vi lengter, vi håper og vi gleder oss. Plutselig kommer den. Da vil Gud tre tydelig frem for oss. Det står at Gud vil vandre sammen med oss og være vårt lys. Et lys vi kan finne varme og trøst i.

Ingen vet helt sikkert hva som møter oss. Noen forkaster det hele. Man klarer ikke å tro på verken Gud eller det evige. Man har nok med det som er. Jeg kan forstå det. Hvis himmellengselen overskygger vårt ansvar for verden i dag, kan den lamme oss og gjøre oss passive. Men ingen jeg kjenner i kirke og bedehus passer til den beskrivelsen. Gjennom arbeidet i kirke, bedehus, misjonsorganisasjoner og hjelpeorganisasjoner arbeider de iherdig for å hjelpe sin neste som sliter med åndelig og fysisk nød, helt til Herrens dag kommer.

Vi feirer Allehelgensdag en gang i året. Da gløder våre kirkegårder og gravlunder opp av tusenvis av lys. Det er både vakkert og sårt. Det ligger mye lengsel gjemt i hvert et lys. Men hver søndag er en allehelgensdag. Gjennom hver søndagsgudstjeneste påminnes vi om den dagen da alt igjen skal fornyes. Gjennom nattverdens sakrament henter vi styrke til å holde håpet levende og klart for oss.

Jesus kaller oss salige, vi som lengter etter fornyelse og forløsning. Midt i livet, midt i verden vandrer et salig folk frem mot dagen da alle våre lengsler skal finne sin forløsning i Ham.

God Allehelgensdag!