Fortell!

Søndagstanker — Søndag 1. september 2019
2. søndag i treenighetstiden

Barna elsker å høre fortellinger, og når du forteller dine egne fortellinger gjør det ekstra inntrykk. Slik er det gjennom hele livet. Folk lytter når vi deler egne opplevelser.

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 4, vers 27-30 og 39-43.

I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk:  «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?»

Da dro de ut av byen og kom til ham.

Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea.

Kvinnen ved brønnen – vi er ikke engang sikre på hennes navn – ble en av de første som begeistret fortalte andre om sitt møte med Jesus. Hun hadde ikke gått på bibelskole eller kurs i evangelisering. Hun hadde ikke lært apologetikk eller taleteknikk. Hun var forundret og overveldet – dette måtte hennes naboer få høre! Kanskje var han Messias?

Hennes begeistring førte til nysgjerrighet. Dette måtte de undersøke. Og etter å ha møtt Jesus selv ble de selv overbevist! «Vi har hørt ham selv, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»

Jeg skulle gjerne ha visst hva Jesus sa til hennes naboer. Det får vi aldri vite, men Jesus må ha gjort et stort inntrykk på dem. De nødet ham til å bli, og han tilbrakte to dager der før han og disiplene dro videre.

Du må ikke ha en bachelorgrad for å peke mot Kristus. Det holder lenge med egen begeistring. Mennesker er nysgjerrige. Når vi forteller om egne opplevelser gjør det inntrykk. De fleste av oss kvier oss for å for å bruke de store ordene om Jesus. Mange er allergiske mot pågående evangelisering. Men det er mange andre gode måter å fortelle om vår tro og våre opplevelser med Jesus på.

Hva kan vi så fortelle om? Du kan fortelle om gode gudstjenester du har vært med på. Om en god preken, en flott dåp, om stemningen og roen du fikk ved å være i kirken. Kanskje noen trenger å finne akkurat den roen? Du kan fortelle om at det var godt å gå til nattverd, at det gir deg fred, eller om en salme som du er så glad i som ble spilt. Kanskje var det noen konfirmanter som leste en tekst som berørte deg, eller en bønnevandring du fikk være med på. Du kan fortelle om begravelsen hvor du fikk oppleve håp midt i sorgen, eller velsignelsen som traff nettopp deg den dagen. Om bibelordet som du leste over morgenkaffen og som talte til deg akkurat den dagen. Du kan fortelle at du synes det er godt å be og legge dagen over i Guds hender. At du fikk et bønnesvar når barnebarnet, som gruet seg til skolen, kom hjem og fortalte om en god dag. At morgenandakten på radioen var god å høre på, og at fellesskapet på bedehuset gir deg både venner og nye tanker.

Det er så mye positivt vi kan fortelle. Det er ikke så viktig å poengtere at du ikke er helt enig med presten i alle ting, eller at du heller vil knele enn stå ved nattverden. Slik ting kan skape et negativt inntrykk av noe du er glad i. La oss heller snakke hverandre opp og la de små detaljene ligge. De er ikke så viktige. Det viktige er at Gud møter deg på mange forskjellige måter og at det skaper en trygghet i ditt liv.

I Romerbrevet står det at «Evangeliet er Guds kraft til frelse». Kanskje synes du at dine ord blir stusselige og ikke gode nok. Si til deg selv at det er ikke er hvor flink du er som er det viktigste. Det viktigste er at du deler dine egne opplevelser. De skaper nysgjerrighet. Evangeliet har en kraft i seg selv. Fortell, og la det virke.