Søndagstanker — Søndag 16. juni 2019
Treenighetssøndag

Hva er det på tide å gjøre? Jo, Paulus er klar – nå er det på tide å vende om. For vi er ikke lenger uvitende om sannheten.

Tekst: Apostlenes gjerninger 17, 22-34

Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa:

«Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene ham med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle. Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’ Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.»

Da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr av ham, men andre sa: «Vi vil gjerne høre deg tale mer om dette en annen gang.» å gikk Paulus fra dem. Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre.

Det var en gang….. Når du hører denne begynnelsen, vet du at du hører på et eventyr. Apostlenes gjerninger er en bok som man nesten skulle tro var et eventyr. Den er spennende, dramatisk, engasjerende, detaljert og oppbyggelig. Men det er ikke et eventyr. Boken forteller hvordan hva som skjedde etter Jesu oppstandelse. Hvordan disiplene snudde motgang til medgang og hvordan datidens sivilisasjon tok imot nyhetene om at Gud var steget ned til vår verden.

Mennesker over hele den kjente verden tok imot nyheten med å omvende seg. Det vil si, de forandret retning i sitt liv. De snudde seg fra det onde og vendte sin oppmerksomhet mot den gode! Jesus fra Nasaret.

I dag når vi hører kallet til omvendelse, så tenker vi kanskje at dette er gammelt nytt. Vi har hørt det før, det kan da ikke være så nøye!

Vi vet mer i dag enn hva Paulus visste om verden og om hvordan livet har blitt til. Allikevel kalles vi til et retningsskifte. For kallet har ikke forandret seg, selv om vi tenker annerledes om verden. Mennesket søker fremdeles etter den ukjente Gud som kan gi dem ro i sjelen og hensikt i livet.

I dag lyder kallet fra tusen kirker i Norge: Du trenger ikke lete lenger. Gud har vist seg for oss i mennesket Jesus!

Dette kallet skal hver ny generasjon få lov til å høre. Det er godt nytt for generasjon etter generasjon. For på samme måte som mennesker i alle generasjoner søker mening, møter Gud hver generasjon med mening. Det er godt nytt i vente!