Søndagstanker — Søndag 9. juni 2019
Pinsedag

Hva gir jeg videre? Hva består min arv av? En bolig, en bil, noen gjenstander og kanskje litt penger? Jesus etterlot seg fred. Fred?

Tekst: Evangeliet etter Johannes 14, 23-29

Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Far er større enn jeg. Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.

Det er kanskje feil å si at Jesus etterlot seg en arv. Jesus er jo ikke død. Allikevel etterlot han seg noe til sine venner da han gikk tilbake til sin Far.

Han etterlot seg sin fred. En fred han hevder er helt annerledes enn den fred vi kan finne her på jorden.

Hva kan han mene med det?

Fred kan jo bety så mangt. Det er noe vi føler, noe vi lever i, noe vi savner. Fred er både konkret og noe sjelelig. Vi kan ikke ta på fred, så det er ingen gjenstand. Allikevel er det noe vi alle tror på, håper på og lengter etter.

«Her er det så fredelig», kan vi si. Da er det fravær av lyder, støy eller travelhet man tenker på. Kirkerommet oppfattes av mange som fredelig – selv om barn leker bak i kirken, menigheten synger og naboen snorker lett. Freden er i noe annet enn lydløsheten.

Fred kan bety fravær av konflikter og krig, fravær av uro og spenninger. Men fred kan være en indre fred, en fred til tross for uro og spenninger, krig og konflikter.

Fred er altså så mangt. Hva kan Jesu fred bety? Her må hver kristen gi sitt svar. Når jeg skal dele min opplevelse betyr Jesu fred identitet og sammenheng. Da Gud kalte meg til å bli en kristen, var det dette som virkelig ble annerledes. Jeg var ingen rotløs person og jeg manglet ikke identitet i min familie og slekt. På ingen måte! Allikevel fikk jeg en opplevelse av at alt falt på plass. Jeg var ingen tilfeldighet, en av mange. Jeg var villet, ikke bare av mine foreldre, men av Gud. Jeg hørte til og ble regnet med i et større fellesskap, den store sammenhengen. Selve verden så annerledes ut.

Fortsatt sitter dette i meg, mange år etter. Jeg vet hvem jeg er, elsket og tilgitt, regnet med av Gud. Og jeg vet hvor jeg går når mitt liv er over. Det er Jesu fred for meg. Derfor lar jeg ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet i møte med livet og fremtiden. Det er jammen nok å bli angstfylt av. Men nei, jeg nekter å si at det er håpløst.

For Den hellige ånd minner meg på at det er Gud som rår. Det er i Jesus veien, sannheten og livet finnes.

Pinsedag er dagen da freden vendte tilbake til redde disipler. Så lenge de hadde Jesus i sin midte var de trygge. Nå kom freden tilbake gjennom Den hellige ånd. Ånden blir i alle som hører Gud til, og aldri skal han forlate sin menighet.

Så vær ikke redd! Guds fred være med deg!