Søndagstanker — Søndag 26. mai 2019
6. søndag i påsketiden

Hvilke ritualer må gjennomføres og hvilke ord må sies for å få Guds oppmerksomhet? I det siste har jeg sett mange kompliserte ritualer på tv. Sjamanismen byr på kompliserte ritualer, mange ord og sterke følelser. Må det være slik?

Tekst: Evangeliet etter Matteus 6, 7-13

Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere da be: 

Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme. 
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød, 
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere. 
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet. 
Amen.

Kan det være så enkelt? Ingen besvergelser, hemmelige ord, bevegelser, tente lys og duftende røkelse?

Ja, så enkelt er det å få Guds oppmerksomhet. Selv uten å be har vi Guds oppmerksomhet, sier Jesus, men ordene i Vår Far gir oss hjelp til å gjenkjenne og etterlyse Guds handlinger. Det er befriende enkelt.

Allikevel dras vi mennesker mot det rituelle. Kanskje vi kjenner på at vi må fortjene Guds oppmerksomhet, og bli belønnet når vi gjør de riktige handlingene. Det er jo sånn overalt ellers, vi strever og får lønn for strevet. Hvis du tenker Gud er slik, gjør du Gud veldig liten. Da er din gud en gud med liten g. En av mange, en som ikke engang kan være tilstede uten å bli lokket frem av dine kjempende ord. Da er det ikke «Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper», du tilkaller, men noe helt annet. Gjør ikke den feilen, gå ikke for det nest beste. Det gjør deg ikke nødvendigvis godt.

En gudstjeneste består av mange ord. Ingen av ordene er nødvendige for Gud, de er nødvendige for oss. Vi bruker ordene for å minne hverandre på hvem som handler i dåpen, hvem som er tilstede i nattverden, hvem som har talt og handlet gjennom Bibelens ord og vår historie. Vi trenger ordene og vi trenger å dele dem med hverandre.

Slik er det med bønnen Vår Far. Når vi ber sammen deler vi håp og tro og minner hverandre om at vi står midt i Guds store verden. Når vi ber alene går vi inn i Guds store rom med alt vårt smått. Den er ikke et magisk verktøy for å få Gud i tale, men den hjelper oss til å se et større bilde.

Salmen «Alltid freidig» sier dette på en måte som har vært til støtte for mange: «Aldri redd for mørkets makt! Stjernene vil lyse; med et Fadervår i pakt skal du aldri gyse.»

Du har det du trenger i den korte bønnen Vår Far. Det er bare å ta den i bruk!