Søndagstanker — Søndag 5. mai 2019
3. søndag i påsketiden

UUten mat og drikke, duger helten ikke!» Ja, vi har hørt det mange ganger. Vi trenger mat og drikke for å leve. Men et menneske trenger også mye mer. Et menneske trenger håp. Uten håp er mennesket bare en skygge av seg selv.

Tekst: Evangeliet etter Markus 6, 30-44

Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.   

Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.   

Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. Det var fem tusen menn som hadde spist.

Det sies at de to brødundrene er de mest imponerende, men også de mest unødvendige under Jesus gjorde. 9000 menn og i tillegg tusenvis av barn og kvinner, fikk spise seg mette på mat Jesus fremskaffet av «ingenting». De samme menneskene hadde nok klart å gå til nærmeste gårdsbruk eller butikk for å kjøpe mat til seg selv og sine. Ingenting tilsier at det var sult i landet.
Så hvorfor underet?

Jeg tror det har med Jesu medfølelse å gjøre. Menneskene som strømmet til, kom ikke for å få mat, men for noe annet. Apostlene hadde vært på prekenturne og gjort det godt. De hadde utvidet sitt arbeidsområde og mange mennesker var sterkt berørt av forkynnelsen apostlene hadde brakt til torgs. Nå kom folket for å få møte mannen bak, Jesus. De kom i tusenvis og lot ikke apostlenes behov for hvile hindre seg.

Jesus fikk inderlig medfølelse med folket. De var «som sauer uten gjeter», sier teksten. Og Jesus tar rollen som folkets gjeter. Derfor brødunderet. Men hva gjør en gjeter? Hva var det folket trengte?

En gjeter har mange arbeidsoppgaver. Gjeteren skal lede flokken til steder hvor den kan finne mat og drikke. Gjeteren beskytter flokken mot angrep og farlige situasjoner og sørger for at flokken er trygg.

Jesus så at menneskene trengte mye, mye mer enn bare mat og drikke. Mat kunne han gi dem, brødunderet finner sted. Men det vi ikke får vite i teksten er undervisningen Jesus gav. Den blir ikke gjengitt, men jeg vil tro den handlet om å gi folk trygghet på at de var elsket av Gud. At de hadde trygghet og håp i troen på deres himmelske Far. Det var like viktig som å gi folket mat.
Jesus sier i Johannesevangeliet: Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene.

Å bli sett gir håp. Å være elsket gir håp. Å være elsket av Gud er det største et menneske kan oppleve.