Søndagstanker — Søndag 19. mai 2019
5. søndag i påsketiden

Mai måned i Norge er en fantastisk tid. Naturen våkner, åkrene får grønnskjær og hvitveisen pynter grøfter og skråninger. Kvinner og menn, barn og unge feirer livet, friheten og grunnloven 17. mai. Men det aller flotteste er konfirmantene!

Tekst: Evangeliet etter Johannes 17, 6-11

Jesus sier: «Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett.»

Hvert år, på denne tiden, skjer det en fantastisk transfigurasjon rett foran våre øyne. Det er forvandlingen våre konfirmanter gjennomgår. De legger vekk hverdagsklærne og trekker i finstasen. Vekk med olabukser, hettegensere og siste mote. Frem med bunader, dress og kjoler. Guttene blir unge menn, jentene blir unge kvinner. De retter seg i ryggen og viser frem en side ved seg som jeg blir like begeistret for hvert år. De viser oss at de er å regne med. De er her, midt i blant oss, og viser oss at de er den kommende generasjonen på vei mot storhet.

Da ber jeg – Gud, bevar dem vel gjennom livet! Den samme bønnen ber vi hver søndag i kirkene våre. Vi ber om at Gud skal bevare våre konfirmanter. Er ikke det en flott bønn! Det er mange vi ber for i kirken, syke, ensomme, flykninger og andre som strever. Men konfirmantene ber vi for om de strever eller ei, bare fordi vi vil dem vel i livet.

Ordene er hentet fra Jesus selv. Han ber til sin Far at alle som er overgitt til ham skal bli bevart i denne verden. Vår felles verden er flott, men den kan være et farlig sted. Konfirmantene er nødt til å finne sin egen vei i livet. Det er ikke uten risiko. Selv om vi så gjerne vil legge alt til rette for dem, kan vi ikke det. Men vi kan legge dem over i Guds hender og be om at Gud bevarer dem i Jesu navn. Bevart i Gud, hva som enn skjer. Vær med du også, be for våre konfirmanter!