Søndagstanker — Søndag 28. april 2019
1. søndag i påsketiden
Noen tror på Gud mens andre ikke får det til? Det sies at Norge er et av verdens mest sekulariserte land, det vil si at vi er det land hvor flest mennesker ikke tror på noen guddom. Hva kan det komme av? Kan det skyldes et behov for bevis, en slags bruksanvisning for tro?
Tekst: Evangeliet etter Johannes 20, 24-31
Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» 28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Tomas tror etter hvert på den oppstandne Jesus. Det gjør han i likhet med 35% av Norges befolkning (Vårt Land 17. april). I motsetning til Tomas har ingen av oss fått anledning til å møte Jesus ansikt til ansikt på samme måte som han. Derfor lyder ordene «salige er de som ikke ser, men likevel tror» direkte til oss.
Hva er det med Tomas som ikke tror før han selv får møte Jesus ansikt til ansikt? Var han bare trassig og bitter fordi han ikke hadde vært tilstede da Jesus kom til sine venner? Eller var han rett og slett så faktaorientert at han ikke kunne tro uten å få se og ta på Jesus?
Kanskje er det bare slik mange mennesker er. Noen trenger solide fakta for å kunne forstå og tro, slik som noen mennesker som må lese bruksanvisningen før de tar noe nytt i bruk.
Heldigvis for oss alle, de som ikke umiddelbart trenger, og de som trenger en bruksanvisning, så har vi evangeliets tekst. Det er skrevet med en hensikt; For at vi skal tro. I evangeliet har vi «bruksanvisningen» som skal hjelpe oss til tro. Den er rikholdig nok «for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.»
«Kan jeg stole på evangeliet da?» er neste spørsmål. Ja, det kan du. Evangeliene har en sterk troverdighet. De er skrevet i nær tid etter Jesu liv, og er skrevet ned av forfattere som stod Jesus nær. Evangeliene har vært utsatt for mange forsøk på å devaluere deres troverdighet. Så langt har de overlevd og de gir et enestående vitnesbyrd om en mann som sier seg å være både menneske og Gud. Verdt å lese!