Søndagstanker — Påskedag
Søndag 21. april 2019

Tenk om du gikk til din kjæres grav og fant den åpen og tom. For et sjokk! Hva ville du tenkt? Tankene svirret like kraftig hos Jesu venner da de fant en åpen og tom grav. Hvor var Jesus?

Tekst: Evangeliet etter Johannes 20, 1-10

Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde.

Disiplene gikk så hjem.

Døde vender ikke tilbake til livet. Det er like sikkert som at vann ikke renner oppover. At Jesus var død er ubestridt, selv om mange forsøker å hevde det. Romerne visste hvordan man drepte et menneske. De var profesjonelle drapsmenn og gav ikke fra seg en levende Jesus ned fra korset. Jesus ble svøpt inn og lagt i grav av sørgende venner. Hadde det vært livstegn i ham, ville de ha sett det.

Men nå er graven tom! Likklærne ligger pent sammenrullet. Et levende menneske trenger ikke likklær. Lik-kledet i Torino forteller om en enorm energiutstråling i en ufattelig kort tid, slik at bildet av en korsfestet og torturert person sved seg inn i linet. Hvis det er samme kledet, har vi et bilde av den døde.

Hvor er Jesus? Har noen røvet liket? Nei, graven var bevoktet og forseglet. Redde disipler gjemte seg, de dro ikke på gravskjending.

Graven er tom – og Maria, Peter og Johannes, disippelen Jesus hadde kjær, begynner å forstå. Han er oppstanden! Oppstandelsestroen vokser frem, og senere samme dag får de selv møte den oppstandne. Maria først, så Peter og Johannes og de andre vennene.

Hva betyr dette for oss! Det betyr alt. Livet har vunnet – døden er beseiret. Like sikkert som vi dør, står vi opp igjen til et nytt liv, slik det står i Romerbrevet: «Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til. 9 Det var derfor Kristus døde og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde.»

Oppstandelsestroen fødte en kirke – også her i Norge. Kirken trosser døden og feirer livet, selv når det ser som mørkest ut. For vi har en levende Herre – Jesu Kristus!
«Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid; den har oss givet lyset og livet, lyset og livet i dagning blid. Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid!»

God påske!