Troen holder, også gjennom prøvelser

Søndagstanker — Søndag 31. mars 2019
1. søndag i fastetiden

Det var som om Gud holdt meg opp, så jeg klarte å stå på beina!» Det sa mannen som opplevde å miste sin kone i kreft. En annen venn av meg forteller om Guds tydelige nærvær selv om sykdom bryter ned kroppen hans. Livet kan være tøft, men det kan også troen være.

Tekst: Evangeliet etter Lukas 22,28-34

Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.   

Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.»

Disiplene hadde holdt ut gjennom tøffe år med Jesus. De hadde vært med på oppturer og nedturer. Nå står de foran den siste store prøvelsen, å se sin mester bli korsfestet og drept. Vil de holde ut det også?

Hva med Peter – han som sverger å stå sammen med Jesus i alt. Vi vet hva som skjedde, Peter fornektet til tross for alle sine gode intensjoner. Som Peter har vi alle gode intensjoner om å holde ut og holde fast gjennom alle livets utfordringer. Så møter livet oss som en knyttneve.
«Da jeg kom hjem, lå min mann død på gulvet i stua», forteller en kvinne meg. «Min sønn er alvorlig kreftsyk», sier mannen jeg møter på jobben.

Slike hendelser kan ta troen vekk fra noen, mens andre holder fast, ja, kanskje enda mer enn før. Vi reagerer svært forskjellig i møte med de store utfordringene.

Men det vi skal vite, og som Peter også fikk høre, er at Jesus ber for oss om at vår tro ikke må svikte. Det er godt å vite at noen ber for deg når livet er på sitt verste. Så la ikke troen lide skipbrudd når døden møter deg. La ikke troen gå under med at ditt ekteskap kollapser eller at sykdom overtar livet ditt.

«Jeg håper og ber videre» sier mannen med en kreftsyke sønn. Hun er en trofast kirkegjenger, kvinnen som mistet sin mann. Troen har holdt og troen har holdt dem oppe. Tro er i mange tilfeller en viljesak. Å ville holde fast, selv når alt synes håpløst.

Hold fast, hold ut! For som Peter svarer, når Jesus spør disiplene om også de vil gå vekk fra ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige.» (Joh 6,66-69)

De visste! Derfor valgte de å holde fast.