Hører du etter?

Søndagstanker — Søndag 3. mars 2019
Fastelavnssøndag

Det er ikke alltid jeg hører etter. Selv om man snakker direkte til meg er oppmerksomheten min et helt annet sted. Andre ganger hører jeg bare det jeg vil høre. Kjenner du deg igjen?

Tekst: Evangeliet etter Lukas 18, 31-34

Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.» Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.


De skjønte ikke, det var skjult for dem, de forsto ikke! Lukas, som har skrevet denne teksten, kan ikke få understreket nok hvor lite disiplene fikk med seg av det Jesus sa om sin lidelse og død. De var på en helt annen kanal – og tok ikke inn andre signaler.

Gjennom evangeliene gir Jesus flere varsler om hva som er i ferd med å skje. Men hans venner får det ikke med seg.  Først etter Jesu lidelse, død og oppstandelse, klarte de å forstå hva som ble sagt.

Kommunikasjon er vanskelig. Det er så lett å høre feil, forstå feil, tolke feil, ha en annen forståelse og høre noe annet enn det som blir sagt. Når man er glad vil man helst høre glade ord, er man trist er glade ord fånyttes.

Vi er i ferd med å gå inn i fastetiden. Gjennom den skal vi forberede oss til påsken.  Men først skal vi feire Fastelavn. Men noen særlig feiring innbyr ikke teksten til! Akkurat slik hadde apostlene det. De var i feststemning og på vei til Jerusalem. De hadde store forhåpninger til hva som ventet dem der – alt annet enn lidelse. 

Fastelavn – festen før fasten – innbyr oss til å spise fet og god mat. Fastetidens forsakelser kunne være harde.  Derfor lager vi boller med krem, syltetøy, marsipan og melis. Det kommer hardere tider!

Ingen av oss unngår lidelse. Før eller siden mister vi noen som står oss kjær, før eller siden rammer sykdommen også oss. Vi må ned i dalene. Da er det godt å ha noen topper innimellom som styrker oss.

Nå skal vi gjennom kirkeåret vandre sammen med Jesus opp mot Jerusalem. Det er lange motbakker å gå, og når vi først kommer frem er det mer lidelse i vente. Men tiden frem til da kan vi utnytte til å styrke vår utholdenhet og tro slik at vi klarer å bære det som kommer oss i møte.

Motbakker er tunge, men de går oppover, mot oppstandelsens lys!