Søndagstanker — Søndag 17. mars 2019
2. søndag i fastetiden
Se, jeg gjør alle ting nye, står det i Åpenbaringsboken. Den kristne tro har et håp i seg for evigheten, Guds rike. For å komme dit må man være frelst. Men hva er nå det?
Tekst: Evangeliet etter Lukas 13. 22-30
På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»
Fastetiden er full av alvorlige tekster. Forrige søndag handlet det om Jesus i Getsemane-hagen, hvor han i fortvilelse ber om å få slippe lidelsen som kom. Nå møter vi en tekst som i hvert fall burde ryste trygghetssøkende folkekirkelige nordmenn. – Hva, blir ikke alle frelst!
Her om dagen hadde jeg konfirmanter i Årnes kirke. Vi gikk gjennom trosbekjennelsen og sammen klarte vi å lære den utenat. Der dukker navnet Kristus opp, og jeg forklarte entusiastisk at det norske ordet frelser betyr redningsmann. Da spør en gutt: Hvordan blir man frelst?
Hva ville du ha svart? Jeg slo opp på Wikipedia og leste hva det står om frelse i kristendommen. Det var ikke rent lite! Og ganske så vanskelig forklart. Hvis du hadde spurt på Bjørkelangen bedehus, hvor jeg tilbrakte mange dager i min ungdom, ville du fått et svar som likner på dette: Tro på Jesus, bekjenn dine synder og ta imot Gud nåde.
Vi lager oss alle fasiter på hvordan man blir frelst basert på hvordan vi selv har opplevd å komme til tro. Noen vil si i dåpen, andre gjennom nattverden. Andre i vår intensjon om å leve etter Guds vilje eller i en hengiven overgivelse til Jesus.
Men tilbake til min konfirmant. Han fikk et tredelt svar. 1. Du blir frelst i dåpen. 2. Du blir frelst gjennom nattverden (fordi den gir deg del i Kristus). 3. Du blir frelst når du søker Jesus med et ærlig sinn.
Andre ville svart annerledes og mer fyldig. Men det nytter ikke å bli dogmatisk når en konfirmant spør og hans venner lytter nysgjerrig. Da må det være så enkelt at de kan gjøre jobben.
Så får vi håpe det er nok for Herren når han en gang kommer og kaller inn til fest! For Jesus har det med å overraske og å snu våre forestillinger på hodet. Selvsikre gjør han usikre og usikre gir han trygghet, de første blir de siste og de siste blir de første. Inntil da: Gå i fred og tjen Herren med glede!