«Vil du bli frisk?»

Søndagstanker — Søndag 3. februar 2019
5. søndag i Åpenbaringstiden

For et merkelig spørsmål!  Hvem vil ikke være frisk. Hvem vil svare nei på et slikt spørsmål? Eller er spørsmålet relevant? Hvis man har vært syk over lenger tid, eller har en kronisk funksjonshindring, så kanskje man er så vant til sin situasjon det at en helbredelse ikke er i tankene engang. 

Tekst: Evangeliet etter Johannes 5, 1-15

Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse,  for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.

Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.

Men det var sabbat denne dagen, og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’» «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» 1Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

I dag har vi en lang bibeltekst å lese. Men den er verdt tiden det tar å lese den. Her får vi mye informasjon, og spennende reaksjoner fra flere. For å ta stedet Betesda-dammen først. Stedet er funnet etter arkeologiske utgravninger og ligger der teksten forteller – ved Saueporten i Jerusalem. Igjen får vi bekreftet evangelienes presise fortellinger. Hva som forårsaket bevegelsen i vannet vet vi ikke, men det er helt tydelig at dette fenomenet tiltrakk seg mange syke mennesker. Og teksten stiller heller ingen kritiske spørsmål til at man ble helbredet når vannet var i bevegelse. Så la oss gå ut fra at det skjedde. Men mannen på båren hadde ikke klart å vinne kappløpet om å være den første i vannet når det ble opprørt. Etter 38 år med sykdom lå han blant de siste i helsekøen ved Betesda-dammen. Man kan ikke annet enn å beundre hans utholdenhet.

Jesus stiller ham så spørsmålet «Vil du bli frisk?». Er det så merkelig? Jeg vil tro at barmhjertige mennesker sørget for mat og drikke til de syke ved dammen. De lå under skyggen av buegangene og hadde til tross et fellesskap der med de andre. Å være syk trenger jo ikke å være bare elendighet. Det er en situasjon som man kan venne seg til.

Jeg har ikke skrevet noe om det i min blogg før, men jeg har selv en kronisk sykdom som har gitt meg en del plager. Jeg har i 22 år levd med øyesykdommen grønn stær. Det er en sykdom som gjør deg blind hvis den ikke behandles. Særlig de siste to årene har den gitt meg en del utfordringer og plager. Etter fire operasjon på Ullevål i løpet av det siste året, ser det ut som om situasjonen har stabilisert seg inntil videre.

Gjennom alle disse årene har jeg fått den beste behandling. Øyeleger, sykepleiere og annet helsepersonell har stått på for meg, og mine arbeidsgivere og min nære familie har møtt meg med raushet og forståelse når jeg har trengt hvile og rekonvalesens etter operasjoner og inngrep. Jeg lever godt med min sykdom. Så godt, at jeg har aldri oppsøkt noen for å be om å bli helbredet. Selv om en god venn av meg med varme hender flere ganger har tilbudt meg forbønn. Jeg innrømmer at det nesten skremmer meg litt. For jeg blir jo så godt i varetatt med min sykdom. 

Tenk om det var meg Jesus spurte: Vil du bli frisk? Jeg vet ikke hva jeg hadde svart!

Mannen på båren visste heller ikke hva han skulle svare. Han svarte verken ja eller nei, men begynte å forklare hvilke problemer han hadde. Det var vel for godt til å være sant å tro at et slikt spørsmål virkelig ville gi noen forandring. Og hvem var egentlig denne mannen som spurte? Ikke kjente han Jesus og hvorfor og hvordan skulle han hjelpe ham? 

Allikevel får han hjelp. Der og da, og mannen tar båren sin og forlater sin kjente plass ved i helsekøen ved Betesda-dammen. 

Hvorfor Jesus hjalp akkurat denne mannen, vet vi ikke. Var det fordi han aldri ville rekke å komme til det helbredede vannet og dø med sin sykdom? Eller var det for å vise alle at Gud ser til de svakeste fremfor de med spisse albuer og et stort støtteapparat rundt seg?

Kanskje var det for å vise et lite glimt av himmelrikets krefter? Vi vet ikke, men jeg tror fortellingen har vært til inspirasjon og trøst for mange mennesker med kroniske lidelser og sykdom.

De andre syke som lå ved dammen ble ikke helbredet. De fortsatte å leve sine liv med sykdommen og de utfordringer det gav. Det betyr ikke at de var mindre verdt. Jesus helbredet noen, andre gikk han forbi. Det vil alltid være syke og fattige i vår verden, og ansvaret for å gi de pleie og hjelp er vårt store fellesprosjekt. Jesus har gitt oss et eksempel og åpnet opp Guds rike for oss.  Det var hans oppgave.

Derfor føler jeg meg privilegert når mennesker av god vilje og med stor ekspertise hjelper meg med mine plager. Min gudstro blir ikke svakere eller borte av den grunn. Tvert i mot, jeg takker Gud for all hjelp jeg får.

Men tenk om jeg fikk spørsmålet av Jesus «Vil du bli frisk?» Jeg håper jeg hadde vært modig og svart ja!