Søndagstanker — Søndag 17. februar 2019
Såmannssøndagen

Kontraster tiltrekker hverandre. Det ene utfyller og definerer det andre. Det gode blir synlig mot det onde, det onde blir synlig i møte med det gode. Denne kontrasten kjenner vi igjen. Både ømhet og hat kan blusse opp sterkt og uventet i oss alle.   

Tekst: Evangeliet etter Matteus 13, 24-30S

Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’» 

Jesu billedbruk om ugress i åkeren tør være godt kjent for mange. Kveke i åkeren er svært vanlig. Kveke er en av de mest vanlige åkerugress. Den er vanskelig å bli kvitt og den trekker næring, sol og plass fra kornet. I tillegg holder den vedlike smittsomme sykdommer som rammer kornet. Derfor er det viktig å bekjempe kveken, men når kornet først har begynt å spire er det for sent å sprøyte. Da er slektskapet med kornet så nært at det vil drepe dem begge.  De må begge vokse opp, og så må ugresset fjernes. 

Slik er dem med oss mennesker også. Det finnes ikke bare gode og bare onde mennesker. Vi har en blanding av dem begge i oss.  Vi klarer ikke å tvinge det onde ut av oss, ei heller klarer vi bare å være gode. Å leve med denne tosomheten er en del av det å være menneske.  

Samtidig hører vi Kristus til! 

Vi har et håp om at det gode skal seire, slik Kristus seiret over det onde. Ved å søke det gode i livet, blir det onde mindre. Ved å bruke tid på det gode påvirkes vi i riktig retning. Dette gjelder både i våre personlige liv som i samfunnslivet. Hvis du ønsker godhet, må du gi godhet. Ønsker du raushet, må du selv være raus. Vil du at barna dine skal være åpne og inkluderende, vær det selv! 

Kirken er et sted hvor vi øver oss i alt dette. Gjennom gudstjenester og samlinger søker vi kontakt med vårt store forbilde – Jesus. Han møtte mennesker med respekt, tydelighet og kjærlighet. Han så tydelig at mennesket trengte hjelp til å finne rett fokus. Derfor sier han: Jeg er veien, sannheten og livet. Vi trenger trøst. Derfor sier han: La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!  Vi trenger håp. Derfor sier han: Se, jeg gjør alle ting nye! 

Ugresset og kornet vokser i lag. Det gode og det onde lever tett sammenvevd i oss.  Derfor må du og jeg leve i en ufullkommen tilværelse. Men en dag skal ugresset, det onde, renses vekk. Det er det Gud som skal gjøre. Inntil da skal vi leve nær Jesus, slik at vi ikke mister fokus.