Søndagstanker — Søndag 10. februar 2019
6. søndag i Åpenbaringstiden
Vi blir stadig færre i Norge som sier at vi har en religiøs tro. Men jeg tror ikke det er færre som har tro. Troen får nye ansikter og ideer. Det gode liv finnes bl.a. i mindfulness og meditasjon. Allikevel er det verdt å holde fast på Kristus. For i ham finnes mer enn tilfredstillelse her og nå.
Tekst: Evangeliet etter Markus 13, 21-27
Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Messias’ eller: ‘Se, der er han’, så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill. Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd. Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal
solen bli formørket
og månen miste sitt lys.
Stjernene skal falle fra himmelen,
og himmelrommets krefter skal rokkes.
Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.
Det er lett å bli imponert over verdensrommets bevegelser og hendelser. Når solen og månen blir formørket, når stjerneskudd faller og romteleskop gir oss bilder av fjerne galakser, kan vi føle oss små og ubetydelige. Men solen og månen reflekterer ikke over sin egen og andres tilstand, det gjør vi. Så hvem som er liten og hvem som er stor kan sees på forskjellige vis.
Vi har sett mange måneformørkelser, det skremmer oss ikke lenger. Vi vet hva som skjer og astronomene forklarer hendelsene minutt for minutt på sakte-tv.
Men en dag skal vi være vitne til noe som aldri er skjedd før og som ingen astronomer kan forklare. Da, sier Bibelen, skal Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. Fra den dagen vil ingenting bli som før. Da vil Gud gjøre alle ting nye, som det står i Åpenbaringsboken. Noen kaller dette for Dommens dag. Jeg vil foretrekke å kalle den for Gledens dag! For da er all vår sorg over. Døden skal ikke være mere, savn og sykdom skal forsvinne og Gud selv skal vandre sammen med oss. Det gir grunn til forventing og glede.
Alle inviteres til å dele denne gledens dag. Derfor forkynner vi Kristus, derfor løfter vi frem disse håpstekstene i våre kirker og bedehus, når vi døper våre barn, ved vielser, i konfirmasjoner og begravelser. Alle vil vi ha med, som både Arbeiderpartiet og Søndagsskolen sier, og alle som hører Kristus til vil være blant «de utvalgte».
Det provoserer kanskje at det er noen «utvalgte» som skal få ta del i denne festen. For da må vel noen nødvendigvis stå utenfor? Jo, bibeltekstene bekrefter det. Noen blir stående utenfor, og leseteksten til søndagen bekrefter det. Der står det at «de som driver med trolldom, og de som driver hor, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn» blir stående utenfor.
Jeg synes dette er vanskelig. Samtidig er det heldigvis verken deg eller meg, men Gud som har det siste ordet i saken. Kristus kom for å frelse, ikke for å dømme, derfor skal vi være rause med å invitere til fellesskap med Kristus og rause med å inkludere alle.
Vår fremste utfordring er å holde fast på Jesus som frelseren. De er mye religiøsitet i våre nabolag. Nå som da er det mye og mangt som lokker og som vil ta vårt fokus fra oss. Men ingen andre er som Jesus. Han er Veien, Sannheten og Livet. Hold fast på det. Tro på ham!