Søndagstanker — Søndag 6. januar 2019
Kristi Åpenbaringsdag.

Vi mennesker er flinke til å skjule oss. Det er så mye som vi ikke tør å stå frem med. Å være hele seg, ærlig og åpent, kan få store omkostninger. Men det gjør oss ikke godt å leve i skjul.

Tekst: Evangeliet etter Johannes 12, 42-47

Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, så de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. De ville heller ha ære fra mennesker enn ære fra Gud.

Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

Å komme ut av skapet er blitt et begrep. Det handler om å komme frem og åpent vedkjenne seg sin seksuelle legning, slik at man kan slippe å skjule seg. Det kan ha store omkostninger å stå frem, men i vårt samfunn blir mennesker i hovedsak møtt med aksept når de «kommer ut av skapet». Og bra er det. Å skjule store deler av sitt liv for andre har også store omkostninger. Men det er ikke bare sin seksuelle legning mennesker skjuler. I dag er det å stå frem med sin kristne tro svært vanskelig for mange. Det er forbundet med så stor grad av latterliggjøring eller skepsis at man lar det være. Hvordan har det blitt slik?

Det er nok mange årsaker til det. Men en av dem er å miste status. Kan man være en profilert kristen i et samfunn hvor mange betrakter kristentro som avleggs, gammeldags og fordomsfullt?

I løpet av sin tid i Israel møtte Jesus flere som ikke våget å stå frem med sin tro på ham som Messias. To av dem var menn i høy posisjon i samfunnet. Nikodemus og Josef var medlemmer av datidens storting og trodde på Jesus i det skjulte. Nikodemus kom til Jesus om natten når ingen så ham. Josef gav Jesus den graven han hadde fått laget til seg selv. Å stå frem som Jesus-troende ville føre til at de mistet sin status.

Det er i denne konteksten Jesus roper ut dagens tekst: «Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.» Han kaller både Josef, Nikodemus og utallige andre som av forskjellige grunner ikke kommer ut av skapet. Og ropet har fremdeles gyldighet.  Jeg har møtt mange som ikke står frem. De sender sine barn til trosopplæring i våre menigheter, de stiller opp på «kake og trillebår-dugnad» når de blir spurt, men å åpent si at også de deler kirkens tro er svært vanskelig.

Som jeg skrev, det kan være mange grunner til det, men nå er tiden til å oppmuntre alle til å komme seg ut av mørke skap. For det er ikke godt å leve skjult. Det gjør godt å slippe lyset til i alle deler av livet.

Gud åpenbarte seg ved å sende sitt lys til verden. Det lyset var Jesus. Gud gav oss et ansikt, et menneske å tro på. Jesus har ikke til oppgave å dømme oss, men å frelse oss. Vi dømmer hverandre nok uten Jesus. Lyset kom for at vi skulle slippe å bli i mørkret. Å være i mørkret er slitsomt, det er lettere å leve når lyset slipper til.

Slipp lyset inn – kom ut av skapet!  Når mange nok gjør det, blir omkostningene mindre. Det er verken avleggs eller gammeldags å tro på Jesus. Det gjør godt!