Søndagstanker — Søndag 30. desember 2018
Romjulssøndag
«Dette må du se før du dør» – det er mange boktitler som vil fortelle oss hva som er viktigst i livet. Jeg har flere – «tusen album, 1000 filmer, hundre hovedsteder», osv. Men er det egentlig så viktig?
Tekst: Evangeliet etter Lukas 2, 25-35
I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
slik som du har lovet.
For mine øyne har sett din frelse,
som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,
et lys til åpenbaring for hedningene
og ditt folk Israel til ære.»Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.
Simeon hadde en viktig ting å gjøre før han døde. Han skulle se Frelseren. Det hadde han fått som et løfte fra Gud. Derfor holdt han seg nær templet i Jerusalem og ventet tålmodig. Hvor mange hovedsteder han fikk med seg i livet vet vi ikke. For han var det en ting som var viktig.
Hva er viktig for deg? Hva må du gjøre innen du dør? I dag har vi muligheter til å oppleve og å reise som ingen generasjon før har hatt. Jeg har så absolutt fått min del av det. Jeg har vært i mange land og sett og opplevd mye. Og mange har reist enda mer enn meg. For enkelte av oss er en helgetur til en ny hovedstad noe man gjør regelmessig. Begrepet «bucket list» er kommet for å bli. Det er en liste over ting man må gjøre før man dør.
Samtidig er det veldig krevende å få med seg alt dette viktige. Det koster penger og tar tid. Det krever vilje til å fokusere og å forsake andre viktige gjøremål.
Dør man lykkeligere etter å ha sett alle hovedsteder i Europa? Kanskje. Kanskje dør man lykkeligere hvis man har vandret Grønland på langs og Sahara på tvers, eller etter å ha besteget Jotunheimens ti høyeste topper. Jeg er ikke sikker.
Ett vet jeg i hvert fall. Du dør lykkeligere hvis du har møtt Jesus før du dør. Han er den viktigste person du kan møte. Ja, så viktig er dette møtet at han kommer deg i forkjøpet og møter deg i din dåp. Der får du ditt første møte med han som er et «lys for verden».
Hvorfor er dette så viktig? Hvis Jesus er Gud, så er ingenting viktigere enn det. Det er flott å ha opplevelser i kroppen – særlig hvis du kan dele de med andre. Det er flott å ha spist mat fra alle land i verden, særlig hvis du har delt den med andre. Men ingenting kan være større enn å møte vår og verdens Skaper og Frelser i Jesus. Han er «Ordet som ble menneske». Han er den som alle ting er blitt til ved. Hva kan overgå det?
Simeon fikk se Jesus. Han fikk fred før han døde. – Min fred gir jeg dere, sier Jesus, ikke den fred som verden gir. Vi får ikke fred av å ha sett alle land i verden. Tvert imot – det må være ganske stressende å få det til. Finn freden først. Så kan du oppleve verdens Guds rike skaperverk med ro og fred i deg.