Søndagstanker — Søndag 23. desember 2018
4. søndag i adventstiden

Hun var gravid med en annen. Den gang som i dag skjer dette hele tiden. Menn og kvinner oppdrar barn som har andre biologiske mødre og fedre. Men dette var noe annet. Både Maria og Josef fikk vite at dette barnet var av Den hellige ånd. Utenkelig! 

Tekst: Evangeliet etter Matteus 1, 18-25

Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.

Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Marias lydighet da hun fikk vite at hun skulle bli med barn er beundringsverdig. Men det er også Josefs lydighet. Han gjør som engelen i drømmen sier, han adopterer barnet Maria bærer og gir ham navnet Jesus. Josef og Maria må ha hatt en lang alvorsprat om hva de begge hadde opplevd. De må begge ha vært samstemt og enige om at dette barnet var annerledes. Og i tro ble barnet født inn i familien og gitt en oppvekst som tømmermannens og Marias førstefødte. Det er lite vi vet om Josef. Men både han og Maria skal ha ære for sin lydhørhet og lydighet.

Hvor mange engler som åpenbarte seg for dem i Jesu oppvekst forteller ikke evangeliene noe om. Det må ha vært underlig å oppdra et barn som de hadde blitt fortalt skulle bli verdens frelser. Kanskje det travle og krevende livet skjøv erindringene om englebesøk i bakgrunnen. Men borte ble det ikke!

Det er fjerde søndag i advent! Dagen som så ofte forsvinner i travelheten rundt jul. Men historien om Josef er verdt å minnes. Det er mange menn i dag som tar ansvar for andre menns barn og gir de en god og kjærlig oppvekst. Intet barn skal stilles ansvarlig for sine fedres valg, gode eller dårlige. Det kan være vanskelig å likebehandle eget barn og andres barn. I familier med større barn fra tidligere forhold kan det også være vanskelig for den «nye faren» å få respekt. Men det må vi som er voksne tåle. Et barn er et barn og skal gis så vel omsorg som kjærlighet.

Josef lærte Jesus å tømre. Slik bidro Jesus til familien frem til han startet sin gjerning som overreisende predikant. Josef gav Jesus tillit og Menneskesønnen gav tretti år av sitt liv i tjeneste for sine aller nærmeste, Maria og Josef!

Til alle fedre som oppdrar andres barn – gi aldri opp. For Jesus sier av egen erfaring: «Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.»  (Matt. 18.5)