Søndagstanker — Søndag 18. november 2018
26. søndag i treenighetstiden

Det letteste er å fordele skyld. Hvem har gjort det, hvem har skylda og hvem skal straffes. I hvert fall så lenge det ikke er meg selv som rammes. Årsak og virkning, handling og konsekvens.

Tekst: Evangeliet etter Johannes 9, 1-7, 35b-38

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind.Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.

Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.

«Kan du ikke si det!» Han var overrasket, min drosjesjåfør Ali. Jeg, som var prest, kunne ikke si hva som ville skje med min ikke-troende nabo etter døden. Ali var muslim fra Afghanistan. Han hadde bodd i Norge i mange år og var en svært høflig mann. Men han kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke kunne plassere mennesker i rang. For da spilte det jo ingen rolle hvordan jeg levde. Da var jo alt mitt strev med å tro på Gud forgjeves, hvis det ikke gav meg noen rettigheter og fordeler? Ali tenkte som mange muslimer jeg har møtt. Han tenkte at handlinger påvirker Gud, og at det gir meg fordeler fremfor andre.  At Gud belønner mitt strev med velsignelser og et lettere liv. Og han stusset også på hvorfor jeg måtte til lege, kunne ikke bare Gud helbrede meg. Jo, sa jeg, Gud helbreder og gir meg god hjelp fra legene på Ullevål. Nei, det forsto han ikke. Da måtte jeg jo takke mennesker, og ikke Gud for hjelpen.

Vel, vi hadde en lang prat, også etter at drosjeturen var over. Det er nok mange som Ali, som tror at Gud belønner og straffer etter våre handlinger. Akkurat slik som disiplene som sammen med Jesus møtte den blinde mannen.

Jesus er befriende åpen og rett på sak. Det er ingen synd som har påført mannen blindhet. Han, og du og meg, er underlagt et liv på jorden, hvor vi møter sykdom og sorg, men også helse og glede. Livets realiteter møter alle. Men på oss alle kan Guds gjerninger bli åpenbart. Mannen ble seende, og han fikk møte Menneskesønnen og tro på ham. Vi kan også møte Jesus og få troen i gave. Det er det store under.  Guds kjærlighet åpenbares for alle som vil ta i mot. Uten reservasjoner. Ali forstod ikke dette. Han forsto ikke at Gud gir nåde, uavhengig av handlinger. Jeg håper at han en dag vil forstå og legge sitt strev til side.  Det blir min spesielle bønn denne søndagen.