Søndagstanker — 11. november 2018
25. søndag i treenighetstiden
Det er nettopp åpnet et nytt basseng på Bjørkelangen, Bjørkebadet. En av badevaktene, Morten, fortalte meg, med et stort smil rundt munnen, at han kunne gå på vannet.
Tekst: Evangeliet etter Matteus 14, 22-34
Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.
Da kvelden kom, var han der alene. Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»
Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!» Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret.
Fortellingen om at Jesus går på vannet er svært kjent. For noen er det selve fortellingen som bekrefter alle deres fordommer mot Jesus. «At Jesus var en god mann, er vel og greit, men ingen går på vannet. Forvent ikke at jeg skal tro på slikt!»
Jeg kan skjønne at noen reagerer. Allikevel synes jeg Jesu oppstandelse er betydelig mer vanskelig å tro på. Å gå på vannet – det kan Morten i Bjørkebadet også gjøre, med hjelp av heve- og senkebunnen i terapibassenget!
Det er forsøkt å gi mange forklaringer på Jesu vannvandring – sandbanker og synsforstyrrelser mm.
Men det trengs ingen naturlig forklaring på dette. Hvis Jesus er den han sier han er, er det som for oss ser umulig ut, mulig.
Underet er heller ingen test på hvor stor tro man har. For hvem er hovedpersonen i fortellingen? Det er ikke Peter og hans vaklende tro. Hovedpersonen er Jesus, og han trenger ingen av oss å sammenligne oss med.
Det vi kan lære av teksten er at Jesus er der hvor mennesker kjemper og er i nød. Disiplene var underveis på sjøen i hardt vær. De stred og kjempet og natten var mørk og tung. Også der er Kristus. Også der er det håp om frelse. Og overført kan vi si at der hvor du og jeg strever og kjemper i livet, så er også Jesus der, hvor usannsynlig det enn er.