Månedlige arkiver: november 2018

Oljeberedskap

Søndagstanker — Søndag 25. november 2018
Domssøndagen/Kristi Kongedag

Når jeg hører ordet oljeberedskap tenker jeg på oljeforurensning, lenser og tiltak for å unngå en katastrofal ulykke. Langt unna dagens tekst i Bibelen, men allikevel en likhet. Uten olje på lampen var katastrofen et faktum.

Tekst: Evangeliet etter Matteus 25, 1-13

Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.

Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’ Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’ ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’

Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’ Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’

Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.

Det er et stort alvor over dagens tekster. Søndagen heter da også Domssøndagen og avslutter kirkeåret med en tydelig oppfordring: Våk!

Lignelsen om brudepikene endte tragisk for fem av dem. De ble forvist fra selskapet. De var ikke godt nok forberedt på ventetiden som oppstod. For Jesu tilhørere var det ikke vanskelig å forstå poenget, de kjente til ventetiden på brudgommen mens man forhandlet om prisen på bruden. Jo mere tiden strak ut, desto mer verdifull var bruden. Men når forandlingene var over kunne festen starte, om så midt på natten.

De ti brudepikene kan sammenliknes med oss alle. Vi er menigheten, bruden, som skal feire bryllup med brudgommen, Jesus.  Vi vet at festen kommer, og vår oppgave er å være forberedt på den, slik at vi umiddelbart kan ta del i den. For det nytter ikke å komme for sent.

Å stå utenfor er en kjent følelse for mange. Det er mange som ikke opplever seg inkludert i vennekretsen, på arbeidsplassen eller på studieplassen. Utenforskap kan skape varige sår i sjelen. Derfor er det særdeles viktig å si noe om at dagens tekst ikke inviterer til utenforskap, men til innenforskap. Den er en påminnelse om at vi trenger et åpent og  avklart forhold til Jesus. Teksten forteller ikke en statistisk sannhet om at 50% av menneskeheten vil stå utenfor himmelriket.  Tvert i mot, den forteller oss at Gud ønsker 100% innenfor. For Gud holder ingen utenfor som selv ikke vil det. Alle som vil er invitert og får tro og nåde av Gud til å være forberedt – «han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne». (Tim. 2,4).

Forkynnelse rundt dette temaet er vanskelig. Alt for mye forkynnelse har ført til angst og fremmedgjøring. Helvetespredikanter, ble de kalt, de som før i tiden skremte mennesker til tro. En slik tro blir sjelden en velsignelse. I dag er det det motsatte som skjer. Vi snakker knapt om dommen i våre menigheter av frykt for å støte noen, eller fordi teologisk tenking ikke tillater et utenforskap – «hvordan kan da Gud elske menneskene?». Men hva slags gudsbilde gir det oss? Er Gud ikke hellig og annerledes enn oss? Jeg tror det. Derfor snakker jeg om Jesus, derfor inviterer jeg til dåp og nattverd, slik at alle skal være forberedt når kongen kommer.

Hvem har skylda?

Søndagstanker — Søndag 18. november 2018
26. søndag i treenighetstiden

Det letteste er å fordele skyld. Hvem har gjort det, hvem har skylda og hvem skal straffes. I hvert fall så lenge det ikke er meg selv som rammes. Årsak og virkning, handling og konsekvens.

Tekst: Evangeliet etter Johannes 9, 1-7, 35b-38

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind.Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.

Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.

«Kan du ikke si det!» Han var overrasket, min drosjesjåfør Ali. Jeg, som var prest, kunne ikke si hva som ville skje med min ikke-troende nabo etter døden. Ali var muslim fra Afghanistan. Han hadde bodd i Norge i mange år og var en svært høflig mann. Men han kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke kunne plassere mennesker i rang. For da spilte det jo ingen rolle hvordan jeg levde. Da var jo alt mitt strev med å tro på Gud forgjeves, hvis det ikke gav meg noen rettigheter og fordeler? Ali tenkte som mange muslimer jeg har møtt. Han tenkte at handlinger påvirker Gud, og at det gir meg fordeler fremfor andre.  At Gud belønner mitt strev med velsignelser og et lettere liv. Og han stusset også på hvorfor jeg måtte til lege, kunne ikke bare Gud helbrede meg. Jo, sa jeg, Gud helbreder og gir meg god hjelp fra legene på Ullevål. Nei, det forsto han ikke. Da måtte jeg jo takke mennesker, og ikke Gud for hjelpen.

Vel, vi hadde en lang prat, også etter at drosjeturen var over. Det er nok mange som Ali, som tror at Gud belønner og straffer etter våre handlinger. Akkurat slik som disiplene som sammen med Jesus møtte den blinde mannen.

Jesus er befriende åpen og rett på sak. Det er ingen synd som har påført mannen blindhet. Han, og du og meg, er underlagt et liv på jorden, hvor vi møter sykdom og sorg, men også helse og glede. Livets realiteter møter alle. Men på oss alle kan Guds gjerninger bli åpenbart. Mannen ble seende, og han fikk møte Menneskesønnen og tro på ham. Vi kan også møte Jesus og få troen i gave. Det er det store under.  Guds kjærlighet åpenbares for alle som vil ta i mot. Uten reservasjoner. Ali forstod ikke dette. Han forsto ikke at Gud gir nåde, uavhengig av handlinger. Jeg håper at han en dag vil forstå og legge sitt strev til side.  Det blir min spesielle bønn denne søndagen.

Den ultimate testen!

Søndagstanker — 11. november 2018
25. søndag i treenighetstiden

Det er nettopp åpnet et nytt basseng på Bjørkelangen, Bjørkebadet. En av badevaktene, Morten, fortalte meg, med et stort smil rundt munnen, at han kunne gå på vannet.

Tekst: Evangeliet etter Matteus 14, 22-34

Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.

Da kvelden kom, var han der alene. Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»

Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!» Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret.

Fortellingen om at Jesus går på vannet er svært kjent. For noen er det selve fortellingen som bekrefter alle deres fordommer mot Jesus. «At Jesus var en god mann, er vel og greit, men ingen går på vannet. Forvent ikke at jeg skal tro på slikt!»

Jeg kan skjønne at noen reagerer. Allikevel synes jeg Jesu oppstandelse er betydelig mer vanskelig å tro på. Å gå på vannet – det kan Morten i Bjørkebadet også gjøre, med hjelp av heve- og senkebunnen i terapibassenget!

Det er forsøkt å gi mange forklaringer på Jesu vannvandring – sandbanker og  synsforstyrrelser mm.

Men det trengs ingen naturlig forklaring på dette. Hvis Jesus er den han sier han er, er det som for oss ser umulig ut, mulig.

Underet er heller ingen test på hvor stor tro man har. For hvem er hovedpersonen i fortellingen? Det er ikke Peter og hans vaklende tro. Hovedpersonen er Jesus, og han trenger ingen av oss å sammenligne oss med.

Det vi kan lære av teksten er at Jesus er der hvor mennesker kjemper og er i nød. Disiplene var underveis på sjøen i hardt vær. De stred og kjempet og natten var mørk og tung. Også der er Kristus. Også der er det håp om frelse. Og overført kan vi si at der hvor du og jeg strever og kjemper i livet, så er også Jesus der, hvor usannsynlig det enn er.

Tenn lys – spre godhet!

Søndagstanker — Søndag 4. november 2018
Allehelgensdag

Det er flott å gå gjennom en kirkegård på Allehelgensdag. Det lyser i hundrevis av gravlys. Allehelgensdag er en dag hvor vi minnes og kjenner på sorgen etter tapet av en venn, en livsledsager eller slektning. Vi tenner lys på gravplassene og i kirkene leser vi opp navnene på alle som har gått bort i løpet siden forrige Allehelgensdag.

Tekst: Evangeliet etter Matteus 5, 13-16

Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.

Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Teksten til Allehelgensdag er en sterk påminnelse om at alle som bærer kristennavnet betyr noe i denne verden. Vi er et lys for menneskene rundt oss, vi er salt som preger og bevarer verden. Og vår hensikt er å inspirere til det gode, slik at Gud æres.

Alle som er døpt, og dermed hører Kristus til, har denne oppgaven. Gud er lysets opphav. Det skinner gjennom hans venner og gir lys og varme til våre medmennesker. Noen har lyst klarere enn andre i sitt liv. Den kristne kirke var tidlig ute med å minnes de som preget verden med sitt klare lys. De ble kalt helgener. Men også vi hverdagsmennesker hører til i helgenskaren. Også vi, på hvert vårt vis, skal gi lys og varme videre til nye generasjoner. Derfor kan vi takke Gud for alle som er gått foran oss og delt kjærlighet og varme med oss.

Jesus sier vi er salt og lys. Det betyr at vi preger våre omgivelser slik vi er. Vi smaksetter og lyser opp våre omgivelser om vi vil eller ei. Det er en nyttig påminnelse!  Fyller vi vårt sinn med sinne, fiendskap og negativitet, er det også det vi sprer videre. Da er smaken og lyset verdiløst og vi blir «tråkket ned av menneskene». Det betyr at vårt bidrag til våre omgivelser ikke blir verdsatt. Men det blir hørt, og våre omgivelser blir negativt preget av det.  Men lar vi oss prege av Guds godhet og kjærlighet spres det videre i våre familier, nabolag, skoler og arbeidsplasser. Det er å bygge et godt samfunn. Når du tenner ditt lys, tenn også et lys for ham som verdens lys og spre hans godhet videre.