Søndagstanker – Søndag 7. oktober 2018
20. søndag i treenighetstiden
Måten mennesket lever sammen i sine nære relasjoner har alltid vært en utfordring. For mange mener mye om hvordan det skal være. Men hva da med de som faller utenom flertallssystemet?
Tekst: Evangeliet etter Markus 10, 2-9
Noen fariseere kom og spurte ham: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone?» De ville sette ham på prøve. «Hva har Moses påbudt dere?» sa han. De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og sende henne fra seg.» Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet. Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
Når Jesus blir spurt om retten til skilsmisse, velger han å presisere, ikke bare ekteskapets ukrenkelighet, men også foreningen mellom mann og kvinne. Hvis Jesu ord er Den norske kirkes rettesnor, kan det virke som om vår kirke er ute av kurs. Både skilte mennesker og likekjønnede par har full tilgang til vår kirkes samlinger. Kirkens dører er åpne for alle, uavhengig av legning eller sivil status.
Men det kan ikke være her problemet ligger! Selvsagt må det være slik! Kirken er ikke og har ikke et moralpoliti som står på kirketrappa og siler ut mennesker etter laster, synder, fortid, holdninger og legning. Hadde det vært slik, ville ingen kommet inn. For alle mennesker er syndere og trenger Guds nåde i sine liv. Nettopp derfor inviterer vi til gudstjeneste.
Men hvis Jesus sier at Gud har skapt mann og kvinne og sammenføyd dem til et livslangt fellesskap, hvorfor har vi da både skilte og gjengifte, homofile og lesbiske medarbeidere i vår kirke, en kirke som har innført likekjønnet ekteskap?
Jeg tror ikke Jesus tar feil. Men jeg tror heller ikke at Jesus har gjort det til kirkens oppgave å støte mennesker fra seg. Hvem våger å ta på seg en slik oppgave? Ikke jeg!
Jeg tror ingen annen organisasjon har jobbet så godt og grundig med samlivsetikk i Norge som Den norske kirke. Ingen! Det har vært en omfattende og tung jobb. For det kan ikke gjøres lettvint når kirken nå velger å se bort fra Jesu egne ord i sine holdninger og handlinger. Tabloide angrep mot kirken på dette området bør legges døde. Vi vedtar oss ikke bort fra ubehagelige valg, vi kjemper oss gjennom dem og søker å finne løsninger som favner Jesu egen forkynnelse og intensjon. Jeg vil alltid peke på Jesus og si til alle som søker liv, nåde, tilgivelse og trøst: Gå til ham! Uavhengig av sivil status eller legning til den som spør. For det er hos ham livet finnes. Jeg skal engang stilles til ansvar for mine valg, ikke dine, andres eller Den norske kirkes. De omtrentlige valg må vi alle bære og ta ansvar for, i håp om at vi gjør det i nestekjærlighetens tjeneste.