Søndagstanker — Søndag 2. september 2018
15. søndag i treenighetstiden
Det er få ting som er så irriterende som å vente på noe som skulle vært gjort i går. En håndverker som ikke kommer, en beskjed som ikke ble gitt. Mye prat, men lite handling. Er det slik med Jesus også. Bare prat og lite handling?
Tekst: Evangeliet etter Lukas 10, 38-42
Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»
Maria vet at maten ikke kommer på bordet av seg selv. Men hun overlater det glatt til sin søster Marta mens hun selv setter seg ned for å lytte til Jesus. Jeg skjønner Martas irritasjon. Samtidig skjønner jeg Maria som gir full oppmerksomhet til sin gjest. Hun lytter, setter seg ned og er helt og fullt til stede. For en herlig mottakelse! Da kjenner man seg verdsatt som gjest! Jeg har en god venn som likner på Maria. Han kan glemme alt når gjestene kommer. Da går praten ivrig og intenst og maten blir kald på kjøkkenet. Hyggelig, men middagen blir jo preget av den varme velkomsten.
Teksten i dag er ikke for eller i mot Martas aktivitet eller Marias passivitet. Teksten forteller oss noe om grunnlaget for all tjeneste. Man må vite hva man gjør slik at man har en indre motivasjon for å gjøre den godt.
Den kristne kirke har opp gjennom historien drevet et enormt arbeid for fattige, for syke, for skole og utdanning, for utvikling og samfunn. Ikke fordi kirken rennet over av midler og ressurser, men fordi den er grunnleggende motivert. Den vet hvorfor den hjelper, derfor dukker den ikke under i motgang, tilbakeslag og vanskelige tider. Den hjelper fordi Guds ord sier noe om det. Den aktive tjeneste for vår neste er et resultat av Ordet, ikke omvendt. Fortellingen om Marta og Maria har til alle tider blitt tolket slik – Ordet fra Gud må komme først så det skapes begeistring, tro og engasjement. Så må aktiviteten komme som et resultat av den. Når Guds ord sier at alle er like for Gud, så oppstår engasjementet for likhet og dermed mot rasisme og diskriminering. Når Guds ord forteller oss om Gud som elsker oss først, så skylder vi å elske uten betingelser dem som opplever seg uelsket og tilsidesatt.
Når motivasjonen er klar, kan det utroligste skje. Uten motivasjon faller selv de beste planer. Det kan være lurt å roe det ned og tenke over hva man egentlig holder på med. Og skulle det skorte på motivasjonen, så er Ordet lett tilgjengelig.