Søndagstanker – Søndag 5. august 20181
1. søndag i treenighetstiden
Ikke alle er enige i denne overskriften. Er det for lettvint? For meg er det slik. Min tro på Kristus er min basis til frihet, ikke til ufrihet og tvang. Og jeg er sikker på at det er ment å være nettopp slik!
Tekst: Evangeliet etter Markus kap. 2, 23-28
En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk. Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?» Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet? Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.» Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»
Frihet er så mangt. Hva betyr det? Å gjøre hva man vil eller at alle lever under samme rettferdige vilkår. Ingen kan gjøre hva man vil, ingen kan leve alene i et samfunn og tro at man er hevet over loven eller fellesskapets rammer. Ingen!
Men vi har en frihet til å stemme. Vi velger våre ledere, og vi kan selv velge å søke makt. Vi kan si vår mening uavhengig om andre er enig eller ikke.
Vi kan underordne oss en autoritet eller selv søke å være en autoritet for andre. Vi har mange friheter.
Slik er det også med troen på Jesus. Hvis du har et sterkt behov for rammer i ditt liv og regler for hvordan du skal leve, så finnes det sikkert et kristent miljø nær deg som kan tilby det. Om du vil leve ditt kristenliv fritt og uavhengig, så finnes det miljøer også for det.
Men hvordan du organiserer ditt liv og lever ut din tro er ikke kristentroens kjerne. Kjernen er troen, troen på Jesus!
Og Jesus setter ikke mennesker i en tvangstrøye. Tvert i mot. Det var jo det som var så ødeleggende på Jesu tid. Loven med alle sine regler og bud ble et hinder slik at mennesker ikke så Gud. Ingen kommer til Faderen ute ved meg, sier Jesus. Vi kan prøve all verdens regler eller kaste oss ut i en anarkistisk frihet uten at det gir oss frelse. Frelsen er å kjenne Jesus, Guds sønn. Det er han som omdefinerer Loven. Det er han som kaller til frihet der religiøsitet kaller til lover og regler.
Nettopp dette understreker apostelen Paulus: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.»
Paulus så, men sitt skarpe teologiske øye, at nettopp frihet er Jesustroens kjerne. Derfor kjempet han så hardt mot alle som ville innføre lov og tvang i de første kristne menighetene. I etterfølgelse av Jesus som gav sabbaten tilbake dets gudgitte innhold.
Så hvis du har behov for rammer i ditt kristne liv, så lev et liv med rammer. Har du behov for frihet rundt ditt kristne liv, så lev i frihet. Husk bare at kristentroens innerste kjerne er troen på Kristus. Det er ditt liv med Kristus som definerer og former deg som en kristen.