Søndagstanker — Søndag 29. juli 2018
Olavsdagen (Olsok)
I sin artikkel «Kristen identitet hos ungdom i Den norske kirke», intervjuer Ida Marie Høeg en rekke ungdommer om deres kristne tro. Et av funnene er at mange kristne ungdommer ikke er åpne om sin kristne tro sammen med andre fordi de møter fordommer og ubehag.
Tekst: Evangeliet etter Lukas 9, 23-26
Så sa han til alle: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne? For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og sin Fars og de hellige englers herlighet.
På Olsok, eller Olavsdagen, kan vi løfte frem vår nasjons tusenårige kristne historie. Vi trenger på ingen måte å glorifisere Olav Haraldsson og gjøre han til en bedre versjon enn det han var. Forskning har grundig avslørt Olav som en ærgjerrig og rå maktperson. Samtidig er det ingen tvil om at han ønsket å samle Norge til et kristent rike. Han var på mange måter en splittet person, både viking og korsfarer. Historien gjorde ham til Olav den hellige med helgenstatus og kirker oppkalt etter seg.
Men det faktum at Norge har en lang kristen tradisjon er ubestridt. Den kristne tro kom til Norge og fant grobunn i folket. Også landets lover speilet den nye kristne tro som nasjonsbyggende ideologi, og misjonsnasjonen Norge vokste frem. I dag er samfunnet sterkt preget av denne tradisjonen.
Men ingenting varer ved. Hver ny generasjon må oppdras i den kristne forsakelse og tro, som ordene lyder ved vår dåp. I dag er trosopplæring i fokus i landets menigheter, og antall barn som inkluderes i denne er rekordhøyt.
Allikevel er det vanskelig for kristen ungdom å snakke åpent om sin kristne tro på skoler og utdanningsinstitusjoner uten å møte ubehag fra medstudenter. Norge er blitt et flerkulturelt samfunn med mange konkurrerende livssyn. Hvorfor gjør det at kristne «skammer» seg over sin tro?
Har vi blitt redde for å hevde en sannhet, fordi andre også løfter frem sine sannheter. Er det intoleranse?
Fremfor å snakke om Olav den hellige, kan vi bruke Olsok til å snakke om den kristne tro mange fremdeles holder for sann. La oss oppmuntre hverandre til å snakke naturlig om vår kristne tro i alle sammenhenger, også i møte med mennesker med en annen eller ingen tro. Det har ingenting med intoleranse å gjøre. Hvis vi lar vårt kristne liv stilne i møte med andres tro, fremmer vi intoleranse. Vi må nemlig lære å tåle og lære av hverandre, ikke tie.
I den siste tiden har jeg hatt mange drosjeturer og møtt sjåfører fra en rekke land. Når de får høre at jeg er prest, kommer samtalen på glid. De vil gjerne både lære og fortelle. Og jeg blir litt rikere hver gang. For jeg skammer meg ikke over den tro jeg har på Kristus. Den bærer jeg med glede, fordi jeg har møtt ham som ikke skammer seg over meg – Jesus!