Nåde den som dømmer!

Søndag 22. juli 2018 — 9. søndag i treenighetstiden

Å dømme andres livsførsel er tabu i våre dager. Da havner man selv i problemer. Intoleranse og dømmesyke er vår tids dødssynd. Kanskje Jesus ville vært svært fornøyd med oss om han hadde vandret på jorden i vår tid? For han slo hardt ned på dømmesyken.    

Tekst: Evangeliet etter Johannes 8, 2-11

Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Fortellingen om kvinnen som blir grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd var problematisk for den tidlige kristne kirke. Den var for nådig og så lite fordømmende overfor et alvorlig problem, nemlig utroskap og ekteskapsbrudd, at fortellingen ikke fant sin plass i de skrevne evangeliene før kirken var godt etablert på 300-tallet. Men det er liten tvil om at fortellingen er sann. Den er radikalt evangelisk!

Jesus blir utsatt for en felle. Han kan ikke si til kvinnens anklagere at Moseloven ikke skal etterfølges og komme i konflikt med sine egne. Han kan heller ikke dømme kvinnen til døden, det var romernes rettighet. Så hva skjer? Han appellerer til anklagernes egen samvittighet og selverkjennelse – «Har du ikke synd, så kast den første steinen!»

Ingen er uten synd, ingen kaster. Til slutt er det kun kvinnen og Jesus igjen. Da trer evangeliet tydelig frem – «heller ikke jeg fordømmer deg.»

Jesus kom ikke for å dømme, men for å frelse! Tenk om vi kunne fått det budskapet enda tydeligere frem. Men det er vanskelig i dag å snakke om frelse, for da må man vel frelses fra noe!

Jesus er like tydelig mot kvinnen når det gjaldt hennes brudd på ekteskapet som han var på å ikke fordømme henne. Han sa: «Synd ikke mer fra nå av!» Han fastholder altså at ekteskapsbrudd er en synd, og han ber henne å holde seg borte fra det. Hun frigjøres og forpliktes. Kvinnen ble frelst fra døden.  Hvem var hun? En prostituert? Vi vet ikke, men fra nå av hviler det et stort ansvar på henne – å ikke begå den samme synden om igjen.

Synd er vanskelig å snakke om. Men mine konfirmanter er tydelige på hva de mener om utroskap. Det hater de! Kanskje snakker de ut fra egen erfaring ut fra sine foreldres valg.  Å ikke være trofast er alvorlig for dem. For det får så store konsekvenser. Tillit forsvinner, familier splittes opp, barn miste fortfeste. Vi kan synde mot hverandre, men kan vi synde i forhold til Gud?

Vi må fastholde at synd, det «å bomme på målet», er menneskets største problem. Vi synder mot Gud og mot våre medmennesker. Og konsekvensen er adskillelse.  Nettopp derfor løfter vi frem ordene: Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv!

Vi kalles til kamp mot synden og vi møter nåde hos Jesus. Nåde fra ham som er vår dommer.