Søndagstanker — Søndag 8. juli 2018
7. søndag i treenighetstiden

Hva er viktigst for et menneske – å se eller bli sett? Uten tvil å bli sett. Å se gir oss inntrykk, men å bli sett gir oss identitet. Når andre ser oss blir vi bekreftet. Da vet vi at vi er til og at vi betyr noe for andre. Derfor legges det mye energi i det å bli sett. 

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 19, 1-10

Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik. Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi. Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.» Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann.» Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus til ham: «I dag er frelse kommet til dette huset, for også han er en Abrahams sønn. For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»

Fortellingen om Sakkeus er godt kjent.  Mannen som klatret opp i et tre for å se Jesus. Han hadde utvilsomt hørt noe om Jesus fra før. Nå var Jesus på gjennomreise i byen Jeriko, og Sakkeus ville gjerne se ham. Sjefen for det lokale tollvesenet kastet alle hemninger og klatret opp i treet for å få se. Så skjer det uventede. Han blir sett!

Det skapte en forandring i Sakkeus. Han ble sett, til tross for at han upopulær og foraktet. Fra den dagen var ikke Sakkeus den samme. Han tar et oppgjør med sitt gamle liv, gjør opp for seg, og blir en Jesu venn. Sagnet sier at han ender opp som biskop i byen Cæsarea.

Det er mange måter vi streber etter å bli sett på. Vi kan prøve å bli sett på gjennom våre ferdigheter, vårt utseende, våre materielle verdier, våre flotte hus og våre designartikler. I disse fotballtider ser jeg på spillere som vil bli sett på like mye ved sine frisyrer og tatoveringer som ved sine ferdigheter på banen. Og når jeg ser meg selv i speilet er det hele tiden noe jeg skulle ønske var litt annerledes, slik at også jeg blir sett.

Det er lett å glemme at alt dette er overfladisk og egosentrisk. Det som virkelig betyr noe er å bli sett som et helt og unikt menneske. Det gjør Gud. Gud ser tvers gjennom det overfladiske. Og når vi tenker etter, tror jeg at vi alle lengter etter nettopp det. Å bli bekreftet og verdsatt som den vi faktisk er.

Da spiller det ingen rolle om vi er hetero eller homo, om vi er rike eller fattige, om vi har eller ikke har skjønnhet og ferdigheter.

Det er en frihet ved å bli avslørt på denne måten. Når Gud ser meg, uten tilgjorthet, blir jeg satt fri. Da betyr alt rundt meg ingenting lenger. Det som betyr noe er at jeg er bekreftet og får en identitet som et elsket Gudsbarn.