Søndagstanker — Søndag 3. juni 2018
2. søndag i treenighetstiden

Hva slags arv har du fått? Du tenker kanskje på arv i forhold til penger eller eiendom. Nei, hva slags livsarv har du fått – hvilke vilkår, holdninger, begrensninger og muligheter har du arvet fra foreldre og slekt?

Tekst: Paulus brev til Galaterne 3, 23-29

Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.

Denne søndagen har jeg to konfirmasjonsgudstjenester i Aurskog kirke. 36 konfirmanter skal avslutte sin konfirmasjonstid med en forbønnshandling. Det gleder jeg meg til. Det tror jeg blir en strålende dag. Konfirmantene både gleder og gruer seg, men de aller fleste gleder seg til festen, maten og gavene som kommer.

De skal få ta del i familiearven. Ikke bare i form av gaver, men mest i forhold til familiens tradisjoner, relasjoner og indre forhold er.  Hvordan feirer familien? Hvordan snakker man sammen i festlige lag – er det taler, synger man det sanger? Hva spiser man når det er konfirmasjon og hvordan kler man seg. Her kan konfirmanten lære mye om respekt, folkeskikk, språk, bordskikk og hensyn. Alt dette er også familiearv som formidles og som preger konfirmanten videre i livet.

Også i Bibelen er familiearv særdeles viktig. Og den omhandler langt flere enn de nærmeste i slekt med Jesus, Paulus, Peter eller Maria Magdalena. Den omfatter oss alle. «Vi er Abrahams barn, vi som er døpt til Kristus», sier Bibelen.  Det betyr at vi fra det høye nord, er i familie med Abraham og hans slekt gjennom dåpen til Kristus!
Slekta ble med ett så mye større! Og den viktigste arven vi får fra den slekta er frihet, likhet og brorskap!

Stopp litte grann, sier du kanskje. Er ikke dette revolusjonens slagord? Jo, det er det, hentet rett fra Paulus brev til galaterne. For i Kristus blir vi satt fri fra frykt om vi er gode nok. Kristus er god nok, og vi deler hans rettferdighet. Det gjør vi sammen med et mye større fellesskap – et bror- og søsterskap av mennesker over hele kloden som er døpt til Kristus. Og ingen kan påberope seg å være mer verdig enn andre til dette – her stiller vi alle likt.

I menneskelige øyne skal vi kjempe for frihet, likhet og brorskap! Det er gode slagord og verdige mål. Men når du møter en kristen bror og søster, så skal du ikke tro at du har en høyere rang, status, eller verdi i Guds øyne enn han. Overfor Gud er vi alle like og det gir fantastiske muligheter for samarbeid og godhet.

Og hvis du lurer på alle de andre, som ikke er døpt til Kristus. Har vi kristne en høyere status enn dem? Er vi bedre enn dem? Da får vi minne hverandre på Jesu ord om å elske sin neste som seg selv. Så gir svaret seg selv.